Ordførerne, varaordførerne og rådmennene i kommunene har gjort som mange barn i førjulstida: De har skrevet ønskeliste. På ønskelista står hvilke andre kommuner de kan tenke seg å slå seg sammen med. Torsdag brukte de formiddagen på Scandic Seilet i Molde til å vise ønskelista til hverandre.

Medlemsmøtet i Romsdal Regionråd ga flere avklaringer:

  • Tanken om storkommunen Romsdal der ni kommuner smelter sammen til én, er skrinlagt.

  • Modellen der kommunene på Romsdalshalvøya finner sammen, lever videre. Det kan bety en kommune med Eide, Fræna, Nesset, Gjemnes, Midsund, Aukra og Molde. Det vil gi en kommune med rundt 50.000 innbyggere.

  • Etter at alle kommunene hadde vist kortene sine på medlemsmøtet, er det også et faktum at Rauma er stemt ut av de andre kommunene.

  • Og ordfører Geir Inge Lien sendte farvelkysset til storkommunen på vegne av Vestnes.

Spent stemning

Stemningen rundt småbordene på Seilet var spent. Det siste halvåret – etter at Telemarksforsking leverte rapportene og anbefalingene Romsdal Regionråd hadde bedt om – har det vært stille på pratestadiet kommunene imellom. Nå er det tid for å droppe snikksnakket og gi tydelige meldinger om hvem den enkelte kommune vil snakke med – og hvem som er uaktuell partner.

I Kommune-Romsdal er det stort sprik i feltet. Rauma ser ut til å bli eneboer. Vestnes vil ikke inn i en storkommune. Det vil derimot Eide. Midsund foretrekker Aukra, og viser til at 94 prosent av midsundingene vil samarbeid med Aukra. Aukra kvitterer med å velge Midsund først. Nesset har startet samtaler med Sunndal, men er åpen for Romsdalshalvøya. Molde håper å få flere andre kommuner med i en større kommune.

Fræna har nøkkelrolle

Som i møterommet på Seilet: Alle ser spent på Fræna. Fræna er nøkkelkommunen som kan avgjøre hvordan en ny kommuneinndeling kommer til å se ut.

Ordfører Tove Henøen sier at kombinasjonen Fræna-Eide er førstevalget. Eller Fræna kan stå alene som kommune. Eller gå sammen med andre kommuner om Romsdalshalvøya-kommune. Fræna er nest største kommune med tett opp mot 10.000 innbyggere. Det teller.

– Molde er byen for Fræna. Vi vokser for at Molde skal bli bedre. Men om vi derfor skal gifte oss med Molde, eller leve i samboerskap, blir et annet spørsmål, sa ordfører Henøen.

Forløsende ord

Men så føyde Fræna-ordføreren til de forløsende ordene som kan åpne for en større kommune: «Vi ønsker å ha forhandlingsmøte med Molde, med Aukra og med Eide».

Både fra Eide og fra Molde ble Frænas invitt positivt mottatt.

– Jeg er klar allerede i morgen (fredag 27. november), fortalte Molde-ordfører Torgeir Dahl.

Molde har ryddet i kalenderen for 27. november for å starte samtaler over bordet med gode naboer på dagen handelsnæringa kaller «Black Friday».

Hvorfor større kommune?

Tida er inne for å ta en repetisjon: Hva var oppgaven kommunene fikk fra kommunalminister Jan Tore Sanner og regjeringa i 2014? Jo, se på mulighetene for å lage større kommuner.

Hvorfor større kommuner? Ikke for ordførernes del, men for innbyggernes del. 51 år har gått siden forrige gang kommunekartet ble formet. I mellomtida har kommunene fått nye oppgaver. Regjeringen mener det trengs større og mer robuste kommuner for å ha gode fagmiljø som kan gi innbyggerne gode tjenester i framtida. Større kommuner betyr også en motvekt mot de sterkeste sentraliseringskreftene, altså rundt storbyene, mener kommunalministeren. Senterpartiet er grunnleggende uenig.

Overskudd av jobber

En annen hensikt med å lage nye kommuner er at kommunen skal samsvare med bo- og arbeidsmarkedet. Et interessant eksempel du kan tenke over logikken i:

Molde har et overskudd på 3.782 arbeidsplasser. Nabokommunene nyter godt av disse arbeidsplassene. Særlig Fræna. I fjor hadde 1.624 freninger jobben sin i Molde. De jobbet i Molde og fikk sikkert utført mange tjenester i byen. Men å tilhøre samme kommune har ikke vært tema. Før nå.

Kanskje har det med identitet og kommunenavnet å gjøre. Folk i Fræna føler seg ikke som moldensere. En felles identitet med Eide står sterkere.

Spørsmålet blir: Betyr en ny kommune at alle skal underlegges Molde? Eller stiller partene likeverdig, og skal bygge en ny, felles identitet?

Jeg registrerer at Molde får kritikk for å ha vært for lite raus med naboene. I Fræna trekkes for eksempel saka om plasseringen av landbrukskontoret fram. Det er en viktig påminnelse til Molde i en forhandlingssituasjon.

Rike Aukra føler de ikke trenger å havne i seng med Molde, og mener å klare seg godt på egen hånd eller sammen med Midsund. Hva om følgende skjer: Møreaksen kommer, Midsund knyttes til fastlandet, men Aukra klarer ikke å finansiere veg og bru over Kjerringsundet? Sitter ordfører Bernhard Riksfjord da med et kort han trodde var trumf, men som viser seg å være svarteper?

Kommunereformen handler naturligvis også om politikk. Utkant mot sentrum. Stor mot større. Egil T. Ekhaugen fra Eide minnet om dette på ROR-møtet: «Jeg er engstelig for at Romsdal kan bli akterutseilt i forhold til Nordmøre og Sunnmøre. Jeg er ikke redd for sentralisering til Molde, men jeg er redd for sentralisering til Oslo», sa han.

Noen tror presset for å lage større kommuner vil gå over dersom landet får Ap-regjering i 2017. Arbeiderpartiet ser det samme behovet for å mer robuste kommuner. Kommunekartet må fornyes.