Tidligere dekoratør Leonard Oterhals (74) glemmer ikke da julebordsgjester begynte å slåss med dekorasjonene hans.
– Den tida var det sus i utstillingene! Før jul var det arbeid døgnet rundt, minnes Leonard Oterhals (74).
Molde på kartet
Oterhals tok dekorasjonsskole i København før han gikk i lære hos Jørgen Moen på S. Petterson i 1962. Han forteller at Molde skilte seg ut i internasjonal sammenheng, spesielt når det gjaldt juleutstillinger.
– Butikkene satset på utstillinger og konkurrerte med europeiske storbyer. Og vi tok ofte premier. Tre dekoratører bidro virkelig til å sette Molde på kartet. Jørgen Moen, Karl Angvik hos Sættem og Oddvar Wille på Aandahl. Det var fenomenalt flotte dekoratører, sier Oterhals.
I forkant
Oterhals jobbet 6–7 år på Sættem før han begynte på Pettersson da Jørgen Moen ga seg.
–Jørgen Moen hadde noen fabelaktige mekaniske utstillinger. Sett i dekorasjonssammenheng var de i særklasse, og langt forut for sin tid. Molde som dekorasjonsby var store, spesielt på 50-, 60- og 70-tallet. En av turene jeg vant rundt 1980 gikk til Galleri Lafayette i Paris. Der kom jeg som en liten landsbygutt fra Molde for å se den fenomenale juleutstillingen de hadde i Paris. Og så ser jeg at de ligger etter Molde. Det de hadde utstilt var ting Jørgen Moen hadde gjort fem år tidligere, sier Oterhals.
Slåss med bjørkeriset
Da han begynte på Pettersson ble det andre type utstillinger i den tradisjonsrike butikken.
– Da Jørgen Moen sluttet måtte jeg finne min «greie». Jeg satte fargebelysning på utstillinga. Det var nytt den gangen, og jeg hentet inspirasjon blant annet på teateret i Oslo, sier Oterhals.
Utstillinga satte farge på snøen utenfor. Men det var ikke alltid det var like mye snø. Så for å illudere snø plasserte Oterhals hvitmalte bjørketrær utenfor butikken.
– Det endte med at noen som var på veg heim fra julebord tok bjørkerisa og slåss med dem. Da søndagen kom måtte jeg rydde opp hele skogen, klukker Oterhals.
For tidlig julestart
Oterhals forteller at tilbakemeldingene på juledekorasjonene kunne være både av det røffe og rosende slaget. Folk kunne komme stormende inn for å fortelle hvor fin utstillinga var, men det vanket også ris. For eksempel hvis de var for tidlig ute med utstillinga.
– Hvis vi åpnet tre uker før jul kunne jeg få kjeft. Det skulle jo ikke åpne så tidlig, sier Oterhals.
– Har du minne om en spesiell utstilling?
– Jeg har veldig sans for engler. Ett år valgte jeg juleevangeliet som tema. Med gullfargede engler som danset rundt. Det ble fole til styr. Jeg fikk masse kjeft. «Man skulle da ikke bruke juleevangeliet kommersielt!». En annen gang fylte jeg alle butikkvinduene med vann. Jeg måtte vasse med støvler i karene for å henge opp pynten i vinduet. Forsikringsselskapa ville nok ikke godtatt det i dag. Ikke det elektriske opplegget heller, med tjuvkoplinger og det hele. Det var rart det ikke brant, sier Oterhals, som jobbet med dekorasjoner til 90-tallet, da han begynte i reklamebransjen.
– Det var voldsomt spennende. Vi la mye flid og arbeid i utstillingene. Og prisene ga oss mulighet til å reise rundt i verden og få inspirasjon fra andre utstillinger, sier Oterhals.
-----------
– Skapte mer liv og røre før
På det meste var det tre ansatte dekoratører på Aandahls. Vindusutstillingene spilte en stor rolle som markedsføring.
– Dekorasjonene har forandret seg. Før kunne vi dekke til vinduene i flere dager før åpning av juleutstilling. Det var stor stas når den åpna, sier Arne Sporsheim (67), som jobber med markedsføring og dekorasjon hos Aandahls.
Mye planlegging
Sporsheim er dekorasjonsutdannet og har jobbet ved Aandahls i 40 år. I flere av disse årene var Sporsheim ansatt kun for å ta seg av dekorasjonene.
– Vi hadde to, opp til tre ansatte som jobbet med dekorasjoner, men da må vi 10-15 år tilbake i tid. Vi kunne bruke fire-fem uker på juleutstillingen. Nå bruker vi mer ferdige ting som vi får fra leverandør, og hver enkelt avdeling tar seg av sine utstillinger.
Annonsering
Sporsheim har laget nisseutstillingen på Aandahls i år. Tidligere har han vunnet flere dekorasjonskonkurranser, noe som har sendt ham på reiser til både New York, Paris og London.
– Vi skapte mer liv og røre før. Lagde tema og jobbet ut fra det. I dag er det mer minimalistisk, sier Sporsheim.
– Hva tenker du om utviklingen?
– På en måte er det synd at det har forandret seg så mye. Samtidig er det en naturlig utvikling. Nå brukes atskillig mer penger på annonsering. Men vi glemmer ikke butikken. Vinduene er ansiktet utad, og selger kolossalt mye. Bare tenk på hvor mange hundre mennesker som passerer i løpet av en dag, sier Sporsheim.
