Mye menneskelig lidelse skyldes frustrasjon. En langvarig kvelende uro over en uinspirerende jobb, et ekteskap hvor man føler man ikke har råd til å unne hverandre det den andre trenger, eller en ferie som ser ut til å bli alt annet enn den lykken man så frem til. Og mer akutt hverdagsfrustrasjon som skyldes at dagen ikke forløper slik du har ønsket. Felles for slike situasjoner er at våre grunnleggende drifter, lengsler og følelser ikke får den luft de trenger for å komme til uttrykk. Hadde vi vært flinkere til å legge til rette for hverandres fremvekst og livsutløp ville trolig mange familier vært spart for krangler og avstand.

Før vi går nærmere inn på samlivet bør vi kanskje utdype begrepene. Frustrasjon er en indre fysiologisk og psykologisk spenningstilstand som oppstår når våre behov står utilfredsstilt. Frustrasjon presser seg frem i kjente former som kjefting, surhet, passiv aggresjon (f eks,  – neida, jeg er ikke sur, jeg bare syns du har så mange slitsomme planer hele tiden) eller mer depressiv tilbaketrekning, ¬(– det er det samme for meg, vi gjør som du vil). Den siste varianten henger ofte sammen med et manglende tiltro til at ens ønsker vil bli forstått og respektert av omgivelsene.

Så hva er et behov? Alle levende dyr har i seg iboende systemer for motivasjon og behovstilfredstillelse. Selv den tålmodige kråkebollen på havets dyp jobber døgnet rundt i sin søken etter å tilfredsstille sine behov for mat, oksygen, lys og å tilegne seg en høvelig posisjon i kampen for å få videreført sine gener.

Høyerestående dyr har i tillegg behov som går utover det å holde seg varm, mett og formert. I likhet med andre komplekse skapninger er vi mennesker utstyrt med et intrikat emosjonsapparat som motiverer oss til avansert atferd som lek, kamp, dominans og vekst. Menneskets behovsapparat overgår alle våre artsnaboer her på jorda. Selv hvis alle våre grunnleggende behov skulle være dekt ville vi fortsatt være fulle av lengsler, higen og streben. Vår vidstrakte indre verden gjør oss i stand til å drømme om situasjoner og tilstander langt forbi den vi befinner oss i til enhver tid.

Selv om all vår atferd er drevet av følelser og behov har vi ofte en begrenset innsikt i hva vi egentlig trenger for å være tilfredse. Ved mange tilfeller ligger våre behov på siden av ordene vi rår over. Vi kan lide av intens frustrasjon uten å selv vite hvilke psykologiske alarmsystemer som står på. – Dette er en møkkadag. – Bør vi flytte? – Ville en annen ektefelle gjort meg lykkelig?

Når frustrasjonen drar i oss kan vi bli fristet til å skylde på de vi tilfeldigvis deler våre liv med. Dette er opphavet til alle årsverk med krangling en gjennomsnittlig familie legger ned. Ofte vet vi knapt hva krangelen egentlig bunner i. Vi slenger mer eller mindre treffende beskyldninger mot hverandre, uten at vi klarer å sette ord på de grunnleggende mekanismer som ligger bak uroen. Og har surheten først slått rot i en av oss kan du banne på at den sprer seg i gruppa. Kanskje har du også opplevd at ditt gode humør blir smittet av én annens surhet. Før du vet ordet av det sitter du igjen som en grapefrukt, mens den nylig så gretne samboeren plutselig virker mye lettere. I så fall har du blitt utsatt for en av samlivets mest snikete overføringsmekanismer, et hackerangrep kalt legat-effekten.

For å unngå surhet i familien trenger vi åpenhet om hvilke behov og følelser vi kjenner på. I en ideell verden kan alle i gruppa kommunisere sine forventninger, uten stengsler og sperrer. – I dag kjenner jeg en sterk lengsel etter å sove lenge, uten avbrytelser. Deretter skulle jeg helst sett at vi fant på noe skikkelig gøy sammen. Noen varme kjærlige øyeblikk med barna i fjøresteinene,  kanskje pinnebrød på et bål, og varm solbær-toddy. Og trening, det må inn. Kanskje en lang løpetur alene over Tusenårsvarden. Deretter en sosial kveld med noen gode venner jeg kan slappe av sammen med. Helst skulle jeg servert en egenkomponert fantastisk sjøkreps-rett mens jeg fortalte gode historier alle lo hjertelig av. Jeg trenger også å føle at jeg har noe å bidra med i de mer alvorlige samtalene utover kvelden. Til slutt hadde det vært optimalt om jeg og kjæresten svingte oss lidenskapelig til tung bassmusikk, en sydende dans som fortsatte hemningsløst inn på soverommet. Kunne vi fått til noe sånt? Krasjer dette med noen av dere andres behov?

Folk er sjeldent så tydelige. Hvorfor? Noen ganger er behovene ubevisste, og vi står hjelpeløse overfor diffuse krefter i oss som rastløshet, brakkesjuke, frustrasjon, irritasjon og surhet. Andre ganger kjenner vi så alt for godt hva vi trenger, men vi tør ikke uttrykke dette direkte av frykt for avvisning. Og avvisning skal man ikke kimse av. I sosialt samspill finner vi knapt sterkere krefter. Et forsøk på behovsuttrykkelse risikerer alltid å bli møtt av motvilje hos dine nærmeste. – Er det ikke din tur til å stå opp med barna? – Jeg synes ikke det er noe vær å dra ut i. Kan vi ikke heller bare stikke på Roseby noen timer, før vi skal i middag hos foreldre mine. – Hva slags romantikk-akrobatikk er det du prøver deg på, jeg er ikke i humør. Avvisning smerter.

Problemet er at andre rundt deg også har behov. Og de står ikke nødvendigvis på linje med dine. Har alle i familien de samme forventninger til søndagen? Eller står dere som de fleste av oss med diametralt sprikende ønsker for en slik etterlengtet fridag. Kanskje har dere også en far som har lagt skiene på biltaket kl. 0800, med uuttalte drømmer om bålkos på Fursetfjellet. En mor som vil gå hånd i hånd til Fole Godt kl 12, for så å lese barnebøker for de minste i lesekroken på biblioteket. En lillebror som aller helst vi se på tv så lenge som mulig. Og kanskje en tenåring som er med på alt, så lenge det ikke innebærer å måtte tilbringe tid med familien.

Ja, slike sprikende behov utgjør det perfekte ulmebål for en konfliktfylt krangel. Så hvordan løser vi hverdagens mange behovsforhandlinger? For det første må hver av oss stille oss selv spørsmålet; hva trenger jeg nå? For det andre ville det kanskje være lurt av oss å være opptatt av de andres behov. Hvis du spiller dem gode vil det øke sannsynligheten for at de ønsker deg alt godt. Tredje regel er at et behov aldri er ugyldig i seg selv. Kanskje er ikke dette dagen for å realisere dine drømmer. Men det kan uansett anerkjennes som et gyldig ønske.

Klarer vi å lage et klima hvor drømmer, behov og ønsker er aksepterte uansett, blir det også tryggere å være tydelig på hva du trenger. At dine planer ikke kan realiseres i dag er lettere å svelge etter at ønsket er akseptert i seg selv. – Jeg synes det er så fint at du har slike drømmer for denne dagen. Det høres veldig kjekt ut. Nå ser det litt vanskelig ut å finne tid til en lang skitur akkurat denne helgen, men kan vi ikke satse på å få gjort det så snart som mulig. Det hadde vært flott. Men i dag må du kanskje ta en for laget. Roseby kaller.