Fem naboer på Kringsjå har engasjert Wold & Co for å stoppe et fortettingsprosjekt i Mali Furunes veg 2.
Byggesaka var prinsipiell fordi det ble søkt om langt høgere utnyttingsgrad enn det kommunestyret har signalisert er ønskelig i høringsforslaget til ny kommunedelplan for Molde.
Dispensasjonen, som ble innvilget etter administrasjonens anbefaling, gjaldt for byggegrense mot veg og for hustypen «åpen villamessig bebyggelse», som området er regulert for i planen fra 1976.
– Et forbilde
Da prosjektet ble lagt fram for politikerne i Plan- og utviklingsutvalget (PUU) 2. februar, vanket det bare godord. Dispensasjonen ble enstemmig vedtatt, tross merknader fra naboer.
Høyre beskrev prosjektet som «pent utført» og «et forbilde for liknende prosjekt, for det har tatt hensyn til så mye».
– Det var egentlig ikke tenkt fortetting her, men så egner prosjektet seg godt likevel, sa Frp.
Ifølge naboene er det åpenbart ikke tatt nok hensyn.
Ikke utsatt
De har forsøkt å få byggingen utsatt inntil hele klageprosessen er fullført, men fikk avslag hos Fylkesmannen i mars i år.
I klagen til kommunen peker de på at byggegrensa mot vegen er basert på feil fakta, arkitekturen ikke godt nok vurdert og at høgden er feil vurdert.
Bygget vil oppta kommunal grunn, som burde være tilgjengelig for flere i gata, mener de, Kommunen viser imidlertid til at Molde bydrift ikke hadde noen innvendinger mot trafikken.
At de fikk ikke nabovarsel om dispensasjonen fra «åpen villamessig bebyggelse» og at opplysninger om byggets størrelse og uteareal var mangelfull, er saksbehandlingsfeil, mener naboene.
Nå krever de på nytt utsettelse.
Gammel praksis
Sentralt i klagesaka er også hensynet til ny kommunedelplan, der visse områder i byen foreslås skjermet mot fortetting. Plana var ute på høring i oktober i fjor, men er ikke vedtatt i sin endelige utgave.
Det ble tema også i Planors boligprosjekt i Amtmann Lehts gate 27, der enhetsleder Aleksander Aasen Knudsen forklarte at en firemannsbolig er «innenfor» i Moldes villastrøk.
Kommunen viser til at begrepet «åpen villamessig bebyggelse» ikke har en entydig definisjon, men har vært praktisert slik at det kan bygges inntil fire bruksenheter på ei tomt.
Trøbbel
Sjøl om den nye kommunedelplana ikke er vedtatt, skaper den utfordringer for byggesaksbehandlingen:
«Denne saka har vært krevende i og med at den kom til behandling etter at kommunedelplanen var sendt på høring. Hadde saka vært behandlet etter dette planforslaget ville tiltaket ligge klart utenfor det planen tillater og derfor sannsynligvis blitt avslått.» skriver Aasen Knudsen, som presiserer:
«Planen er fortsatt ikke vedtatt og det er fortsatt usikkert om hvilke bestemmelser som kommer for utnyttelsesgraden i planområdet».
Da byggeplanene ble presenterte for kommunen i januar 2015, var innholdet i ny kommunedelplan ukjent for både dem og tiltakshaver, påpeker han.
Var større
Kommunen gir naboene rett i at utnyttelsen av tomta er så høg som 44,37 prosent bebygd areal (BYA), som er høgere enn det ble søkt om. Men – den gjeldende plana fra 1976 inneholder ingen bestemmelser om grad av utnytting.
Kommunen viser til at tiltakshaver tok hensyn til kommunens ønsker om å dele bygget i to, for at det i større grad skulle harmonere med omgivelsene.
Tause
Da klagen ble behandlet i PUU forrige tirsdag, hadde ingen politikere kommentarer til Aasen Knudsens forslag om å avvise klagen.
Dermed går klagen til Fylkesmannen, som skal vurdere om kommunens tillatelse var riktig.
Tiltakshaver peker på at klagen fra Wold & Co er skrevet av tidligere fagansvarlig hos Fylkesmannen, men kommunen vil overlate til Fylkesmannen å ta stilling til habiliteten.
