Kjølelageret skulle bygges vest for Storkaia i tilknytning til leiet for den planlagte jernbaneferjen. Noen jernbane fikk Molde aldri, men etter mange års planlegging lyktes det å få bygd kjølelager. I desember 1937 sto bygget klart, og fra første dag var Theo Kristiansen disponent i Romsdal Kjølelager A/L.

– Han begynte 6. desember 1937 – samme dag som kjølelageret åpnet. Far satt i styret i Molde havnestyre, og gjennom den tilknytningen fikk han jobben på kjølelageret, forteller Theos sønn, Thor Kristiansen.

Hvor skulle det ligge?

Men det var en lang og hard kamp før kjølelageret kunne bygges i Molde. Fiskerne i ytre Romsdal kjempet hardt for Harøysund som fiskeribase. De mente Molde var altfor langt inn i fjorden, og vegen ut igjen på feltet ble for lang. Det tok tre år fra et møte på Molde rådhus til valget falt på Molde.

– Anlegget på Harøysundet var veldig stort og dette var en stor sak på den tida. Krigen ble vunnet av Molde til slutt, forteller Kristiansen.

To forskjellige verdener

Fra første dag kunne kjølelageret produsere 15 tonn is og fryse ned 700 kasser sild i døgnet. Lagerkapasiteten på 5000 kasser var imponerende, men det skulle fort vise seg at det var for lite.

– Det var en stadig utvikling på bygget. Selve hovedhuset var der fra starten av, mens kontorene lå i brakker ved siden av. Jeg tror brakkene ble flyttet i alle himmelretninger rundt kjølelageret.

Organisasjonen var heller ikke den største, men det varierte i sesongen.

– På kontoret var det min far med sekretær, mens i lageret jobbet det noen flere, men maks ti personer totalt. Emil Gjerde var lagerformann og Johan Forbord var maskinsjef. Det var to forskjellige verdener i sesong og utenfor sesong. Antallet ansatte doblet, og arbeidet gikk døgnet rundt, forteller han.

Private bokser

Kjølelageret hadde flere fryserom, hvor også private kunne leie bokser.

– Det var ikke mange private, men noen var det. Flere bedrifter og isforhandlere i byen hadde også sine lager der. Bredden i kundemassen var ganske stor, forteller Kristiansen.

Lagrene var vanlige rom med fryseelement.

– Lagrene hadde låser på utsida. Inne i fryserommet var det en knapp som skulle utløse låsen på utsida, men det var ikke alltid det funket like bra. Flere ble værende lenger inne der enn de hadde planlagt, sier Kristiansen.

Men hovedproduktet var sjølsagt isproduksjon.

– Levering av is var det aller viktigste. De første åra leverte kjølelageret is i store blokker som måtte knuses, men seinere kom det også en maskin som lagt flakis.

Storår for sildefiske

Planer om utvidelser ble lagt allerede i 1947, men først i 1950 kunne et nytt fryselager tas i bruk.

– Hele kaia var fylt med sildekasser når båtene kom inn i storåra, og da måtte man bare ta unna etter hvert.

Silda som kom inn ble filetert og lagt i kasser på stedet.

– Det var kun kvinner som drev med filetering. Det var vinterstid og kaldt og ubehagelig. Arbeidet var ganske barskt, sier han.

Det ble etter hvert kjøpt inn en maskin som skulle lette arbeidet – uten at det hjalp nevneverdig.

– De fikk ei maskin som skulle kappe hodet av silda og dele den på langs. Maskinen var gammel og det var mye trøbbel med den. Jeg tror de fleste jobbet raskere for hånd, forteller Kristiansen.

Silda forsvant

Utvidelsen i 1950 var likevel ikke nok for Romsdal kjølelager. Utover 1950-tallet skortet det på plassen, og flere gode kunder begynte å trekke til Ålesund. I 1960 kom et nytt påbygg – denne gangen vestover.

– Da forsvant kontorbrakka, og kontorene ble flyttet inn i bygget.

Likevel kom nok denne utvidelsen noen år for seint. Vintersildfisket var spesielt rikt mellom 1948 og 1957, men på 1960-tallet brøt fisket sammen.

– De sleit nok ganske hardt økonomisk de siste åra. Min far sluttet i 1965 da kom kjølelageret under sildeoljefabrikken. Far fikk jobb i Fiskeridirektoratet i Bergen. Etter dette tror jeg ikke det skjedde så mye på kjølelageret her i byen. Det ble mest brukt som et vanlig lager fram til det ble revet, forteller Thor Kristiansen.

Kilder: Byhistoriker Ola Gjendem har bidratt til denne artikkelen, og bistått Romsdals Budstikke i arbeidet.

Molde bys historie, bind 3.