Det sier Arnfinn Sivertsen, mannen som ble siktet for drapet – sammen med Laura Birkelands grandnevø.
Politiet går gjennom Laura-saka på nytt
Ble siktet
Denne skjebnesvangre romjulskvelden for 25 år siden, var han sammen med Kjetil Birkeland, grandnevøen til Laura. De kom til boligen, hvor også Kjetil hadde en leilighet, godt utpå kvelden tredje juledag. De skulle opp i andre etasje for å røyke seg «stein» – kjenne hvordan de kunne bli bekymringsløse og rolige.
Det motsatte skjedde. Denne natta skjedde nemlig et av svært få drap i Moldes historie. Og han og grandnevøen ble siktet få timer etter at 94-åringen ble funnet.
Årsaken til siktelsen skal ha vært sprik i forklaringene deres.
– Da vi kom inn ville Laura ha hjelp av Kjetil til noe. Jeg gikk opp og rulla meg en røyk. Da han kom tilbake hadde jeg røyka halvparten. Jeg tror han sa til politiet han hadde vært hos Laura et par minutter kortere enn det jeg sa. At dét skulle være nok til å mistenke oss, er bare latterlig, sier han i dag, 25 år etter.
Ikke bitter på gjerningsmannen
Både familie og venner i Molde har hele tiden trodd ham når han har sagt han er uskyldig.
Siktelsen mot ham ble frafalt i februar 1993 «etter bevisets stilling». At det ikke ble konkludert med «intet straffbart forhold» har gnaget i ham siden den gang.
– Jeg har fått 25.000 kroner i erstatning for «urettmessig straffeforfølging» – da rimer det ikke at saka skal være «henlagt etter bevisets stilling». Det får ikke jeg til å gå opp, sier han til Romsdals Budstikke.
Han forteller at sønnen hans har lidd under dette, og at enkelte også har brukt det mot ham. Likevel er han ikke bitter på gjerningsmannen, sier han.
– Det er ingen som vil sitte i fengsel i 12-13-14 år, så jeg skjønner at folk holder kjeft. Jeg har ikke vært bitter på den som har gjort drapet, men jeg har vært bitter på dem som skulle oppklare det for de gjorde en forferdelig dårlig jobb. Heldigvis ble regelen om foreldelse opphevet, så det er fortsatt håp.
Håper på Cold Case
Da Cold Case-gruppa ble opprettet og den norske foreldelsesfristen for drap ble fjernet, tok han kontakt med Cold Case-leder Espen Erdal.
– Han sa dette var en sak de kunne gå inn i, men at initiativet måtte komme fra det lokale politiet, sier Sivertsen.
Tiltroen til det lokale politiet har han imidlertid mistet.
– At saka ikke har blitt løst enda, er en skam. Det var fullt kjør i etterforskninga fram til Kjetil ble sluppet ut. Etter det har det ikke skjedd noen ting.
– Tror du ei slik gruppe med spesialetterforskere vil kunne løse den 25 år gamle drapsgåta?
– Ja, sannsynligheten for det tror jeg er meget stor.
Noen i nærmiljøet
– Det var helt sikkert noen i miljøet rundt oss som gjorde det, så det er en begrenset mengde personer som trengs å bli sjekket. DNA-teknologien har blitt mye bedre siden den gang. Politiet fant blant annet et øyenhår på soverommet, som både jeg og Birkeland-familien ble kontrollert opp mot uten at de fikk noe treff. Så hvis ikke politiet har rotet bort eller kvittet seg med dette øyenhåret, vil det kunne være et viktig bevis.
– Hvorfor er du så sikker på at det er noen i den nære omgangskretsen som gjorde det?
– Den eller de visste hvor de skulle finne tau, og de visste at maten måtte avbestilles. Det vil si at den som gjorde det må ha kjent forholdene meget godt.
Ukjent telefon
Det han sikter til, er et spor privatetterforsker Tore Sandberg kritiserte politiet for ikke å følge godt nok opp:
Laura Birkeland pleide hver dag å få tilkjørt mat. På morgenen etter at hun var drept, var det noen som ringte og avbestilte denne maten. Kanskje var det for at drapet ikke skulle bli oppdaget med en gang.
Dette skjedde før mobiltelefonen var allemannseie. I huset til Birkeland var det heller ikke en fungerende fasttelefon. Oppringninga måtte derfor ha skjedd fra utsida av huset, noe Sandberg mente talte mot at grandnevøen og Arnfinn Sivertsen hadde gjort det.
At det var grandnevøen som fant henne og som varslet politiet, taler også mot at det var han som ringte og avbestilte maten.
Tror han kjenner drapsmannen
Arnfinn Sivertsen var 26 år da han ble siktet i saka. Han har blitt boende i Molde og har gått med hevet hode. Men han er i dag uføretrygdet og trives ikke med situasjonen.
– Det er flere åpne spørsmål politiet burde ha forfulgt. Blant annet er det en person som har fortalt han var sjåfør for noen som deltok på en privat fest i Batnfjorden den natta. Han har innrømmet å ha kjørt noen av festdeltakerne til Molde og i nærheten av Birkeland-huset.
Personen som ble observert av en nabo på trappa påfølgende dag, da han klappet katten til Birkeland, burde også vært undersøkt nærmere, sier han.
– Det var i hvert fall én som umiddelbart dro kjensel på den personen, ut ifra tegningene til VG den gangen.
Manglende fotspor
Da Tore Sandberg gikk gjennom saka, ble han svært overrasket over det han fikk lese i politiets rapporter:
«Det ble ikke observert avtrykk i snøen som kunne tyde på at noen hadde nærmet seg huset» skrev daværende politiførstebetjent Edmund Talseth i politirapporten. Dette var basert på en utendørs befaring av åstedet noen timer etter at drapet ble varslet. Det ble heller ikke funnet spor etter innbrudd, skrev han. Dermed konkluderte politiet med at gjerningsmannen måtte ha befunnet seg i huset.
Kripos, som startet sine undersøkelser noe seinere, fant imidlertid spor etter innbrudd på et kjellervindu og fotspor innenfor dette vinduet. Det var også fotavtrykk i kjellertrappa og på soverommet hennes.
Sandberg mente politiet ignorerte dette fordi det ikke passet inn i deres hovedteori.
Bilder som ble tatt av Romsdals Budstikkes fotografer Kjell Langmyren og Harald Sæterøy viser også at det ikke var snø utenfor kjellervinduene da politiet kom til stedet. Snøen som Edmund Talseth lette etter spor i, kom først etter at drapet skjedde og også etter at politiet var kommet til huset.
– Har rotet nok
Arnfinn Sivertsen kjenner til at flere har vært i kontakt med politiet med konkrete tips de siste årene.
Selv snakker han ikke direkte om hva som kan ha skjedd med så mange.
– Det er ikke min oppgave å etterforske saka, sier han.
– Hva tenker du om at politiet nå går gjennom saka på nytt?
– Det er positivt at de har hentet den fram igjen, men jeg synes det lokale politiet har rotet nok, så jeg mener de burde overlate den til Cold Case-gruppa med en gang. Jeg frykter at politiet her lokalt roter det til igjen.
– Hvor viktig hadde det vært for deg å få en oppklaring?
– Det er ikke noe som hadde vært bedre enn det.