– Vi har intensjonsavtalen som rettesnor. Det som Fræna eventuelt vedtar utover eksisterende økonomiplan må godkjennes av fellesnemnda, sier frænaordføreren til Romsdals Budstikke.
Hun viser til at Sylte skole og renovering av Jendem skole er med i vedtatt plan, Haukås skole i Elnesvågen er det ikke.
Tirsdag uttalte også eideordfører Egil Strand (H) at Frænas skoleplaner må drøftes i fellesnemnda.
Har trua
Henøen er optimist.
– Jeg tror vi finner ei felles løsning og at Eide skjønner at vi må få til et forsvarlig skolebygg på Haukås, både av hensyn til elevene og de ansatte. Om vi låner 200 millioner kroner, vil vi likevel ikke komme opp i ei høgere lånegjeld enn Eide. Vi vil havne rundt 75.000 kroner per innbygger.
– Hva er årsaka til at Fræna har så lav lånegjeld?
– Det skyldes åra vi har vært på Robek-lista. Da kunne vi ikke ta opp lån uten godkjenning fra Fylkesmannen, forklarer ordføreren.
Dette har gått ut over blant annet vedlikehold på kommunale bygg.
Går rette vegen
En kan også se på Frænas driftsbudsjett, som går den rette vegen, viser hun til.
– Vi går i overskudd, mens Eide er på underskudd. Fræna er i ferd med å fylle på disposisjonsfondet, mens Eide tapper det. I år legger vi inn rundt 14 millioner og vil totalt komme opp i over 30 millioner ved årsslutt, ser det ut til.
Jeg tror ikke Eide trenger å være så veldig bekymra for hvordan det vil gå når vi slår oss sammen.
– Hva har eiendomsskatten betydd for Fræna?
– Den har vært helt avgjørende for økonomien vår, og vi skal bruke eiendomsskatten til å skaffe de minste skolebarna gode fasiliteter. Rett og slett ruste Fræna og den nye kommunen for framtida.
– Skal dere fortsette med å kreve inn eiendomsskatt?
– Handlingsregelen vi har gitt oss sjøl i Fræna kommune som forutsetning for reduksjon av eiendomsskatten er et årlig netto driftsresultat på minimum 2 prosent, og at disposisjonsfondet skal utgjøre minimum 5 prosent av kommunens brutto driftsinntekter (30-35 millioner kroner). Så blir det kanskje en diskusjon om vi kan senke kravet til resultatgrad til 1 prosent når vi har oppnådd et disposisjonsfond på 5 prosent. Da har vi uansett en reserve som vil hjelpe oss å takle svingninger.
Voksende fond
– Fræna kommune har per i dag 21 millioner kroner på disposisjonsfond. I 2016 har vi budsjettert med en avsetning på 8 millioner, men det ser ut til at vi kan få satt av inntil 13 millioner kroner. Det vil si at Fræna kommune vil ha rundt 34 millioner kroner på disposisjonsfondet ved årsslutt 2016, sier Henøen.
Ifølge ordføreren betyr dette igjen at kommunen nå er i ferd med å få en forsvarlig økonomisk drift. Handlingsregelen som ble vedtatt i økonomiplanen for 2016–2019 skal være med og sørge for dette.
Gjeldsbildet
En sammenlikning mellom lånegjelda i kommunene viser at Fræna i prosent av brutto driftsinntekter har en gjeld på 78 prosent. Eide kommune har 94 prosent. Til sammenlikning har Molde kommune en lånegjeld på 130 prosent av brutto driftsinntekter, påpeker Henøen med belegg i Fylkesmannens tall fra 2015.
– En større kommune vil naturlig tåle litt høgere gjeldsgrad enn en mindre kommune dersom den driftes rasjonelt. Det betyr at Fræna kommune ikke har noen høg lånegjeld i forhold til driftsinntekter.
– Ingen dramatikk
– Vi har lånt relativt lite de siste åra, og derfor er det ingen dramatikk i at Fræna nå har behov for å øke lånegjelda. Jeg er med bakgrunn i dette helt sikker på at Eide og den nye fellesnemnda vil ha forståelse for at Fræna trenger å øke lånegjelda noe for å ta igjen investeringer som har stått på vent. Så må vi selvfølgelig ha et budsjett og en økonomiplan som viser inndekning av de økte finanskostnadene vi får ved nye låneopptak. Eide sin utfordring er at de må sørge for å få sin drift i balanse. I 2016 bruker de av sitt disposisjonsfond for å dekke et underskudd på ca. 7 millioner kroner, sier ordfører Tove Henøen.
