– Plana favner egentlig alle, fra svangerskap til grav, forteller prosjektleder Ingrid Horsgård, som til daglig er leder for Krisesenteret for Molde og omegn IKS.

Da hun i februar fjor ble forelagt politiets tall over familievold av Romsdals Budstikke, uttrykte hun oppgitthet over planer som blir «liggende i skuffen» – uten å nå fram til de som faktisk møter menneskene det er snakk om.

Alle har et ansvar

Ifølge handlingsplanen har alle kommunalt ansatte et ansvar for å forebygge, avdekke og stoppe vold. Hjelpetjenestene skal bidra til at både voldsutsatt, -utøver og andre berørte får et tilrettelagt og helhetlig tilbud.

Helt sentralt står det å bygge opp handlingskompetansen, slik at de ansatte vet hvilken plikt de har og hva de skal gjøre hvis de blir kjent med, eller får mistanke om, at noen utsettes for vold.

– Å ha en felles forståelse er kjempeviktig for å samhandling og samarbeid. Kjeden må være komplett, slik at en bekymring ikke stopper opp. På hver enkelt arbeidsplass skal man vite hva man skal gjøre, sier Horsgård.

Flere melder bekymring

I Moldes plan ligger tall som må tas på høgeste alvor: Ifølge barneverntjenesten er det en betydelig økning i antall meldinger de siste 4 åra der bakgrunn for bekymringen er at barn utsettes for vold eller overgrep.

I perioden øker også antall bekymringsmeldinger totalt, men man ser at prosentandelen i volds/overgrepskategoriene øker, heter det i planen.

Tilføyde økonomisk vold

Da planen var på høring, kom det innspill fra Nav Vestnes om å ta med «økonomisk vold».

Det kan f.eks. være å forby sin partner å jobbe, forhindre at partner har adgang til eget bankkort/felles konti, nekte å arbeide eller bidra til familieøkonomi, holde tilbake penger slik at familien ikke har råd til livsopphold, stjele partners ID eller ta opp felles gjeld og dermed ødelegge partnerens kredittverdighet, heter det.

– Det er veldig bra at det ble med. Tjeneste som jobber med dette, ser at det er en økende utfordring, sier Horsgård.

Lokale tilpasninger

Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS), region Midt har bistått i planprosessen. Lokalt har kommunene involvert bl.a. skole, barnehage, pleie og omsorg, barnevern, flyktningtjeneste og Nav.

Eide og Vestnes har allerede vedtatt sin plan, og i Molde går den i disse dager sin politiske gang mot kommunestyret.

– I handlingsplana er 95 prosent felles, resten er lokale tilpasninger, sier Horsgård.

Har tatt tid

Arbeidet ble igangsatt i november 2013, men først i vår kom den ut på høring.

– Det har tatt lang tid, men kanskje var det nødvendig for å få en så bra prosess som vi har hatt. Vi måtte kartlegge hva kommunene hadde, og hva de manglet. Innholdet er noe som også må forankres både politisk og på administrativt nivå. Folk har gjort dette i tillegg til jobbene sine, så jeg synes resultatet ble veldig bra, sier Horsgård.