Elnesvågen: Alle signal som politikerne hadde fanget opp, sa det samme. Hustadvik(a)-navnet skårer mest, flest steder ute blant folk. Dermed ble valget enkelt for arbeidsgruppa.

Det var stor enighet rundt bordet om at Hustadvik(a) og Freneid(e) var de to store kandidatene, og at Hustad og Vågeid(e) kunne legges til side i diskusjonen.

Tenkte likt

I valget mellom de to store viste det seg at alle fem gruppemedlemmene tenkte forbausende likt og landet på Hustadvik(a).

I valget mellom bestemt eller ubestemt form på det foreslåtte navnet, var tre medlemmer for ubestemt form, en ville ha bestemt og en var nøytral. Dermed blir innstillinga som sendes til interimsfellesnemnda «Hustadvik».

– Mektig og kraftfull historie

Terje Lyngstad (H) ville ha Hustadvik, ut fra at mange andre kommunenavn skrives i ubestemt form.

– Hustadvik er et mektig, kraftfullt navn med en sterk historie bak. Hustadvika er et kjent område nasjonalt. Jeg ønsker ubestemt form, slik at kommunenavnet skiller seg fra havstykket. Både Eide og Fræna er kystkommuner. Vi er et kystfolk, Hustadvika har vært matfatet vårt, sa Lyngstad. Han la også vekt på at dette kan bli et nyttig og sterkt merkenavn sammen med Atlanterhavsvegen.

Om Freneid(e) sa Lyngstad at det er et sammensatt navn som han følte var negativt ladet.

–  Mange ønsker Hustadvik(a)

Sofie Elisabeth Hermann Brekken (A) var enig i mye av det Terje Lyngstad sa.

–  Den nye kommunen er en stor landbrukskommune, men havet blir ikke mindre viktig i åra som kommer.  Jeg mener navnet bør skrives i ubestemt form.

Hun nevnte at naboene i øst og vest (Averøy og Aukra) foreløpig er alene. Slik sett vil Hustadvik(a) være et framtidsrettet navn, mente hun.

–  Jeg ser at stort sett er det Hustadvik(a) folk ønsker. Nå treffer jeg mest fræninger, men jeg oppfatter at stemninga er den samme i Eide. Også ungdommene vil ha Hustadvik(a). I Fræna har ungdomsrådet det som førstevalg, mens Eide ungdomsråd har det på andreplass etter Vågeid(e), sa Brekken.

– Godt kjent navn

Kjell Lode (KrF) sluttet seg til det som var sagt.

– Det med gjenkjenning er viktig. Svært mange vet hvor Hustadvika er. Herfra gikk NRKs aller første direktesending ut da Rokta forliste i 1938. Etter den hendelsen fikk navnet en helt spesiell posisjon. Jeg støtter at det bør skrives i ubestemt form.

«Kommer fra Hustadvika»

Jarle Ugelstad Klavenes (Ap): -Hustadvik(a) er lett å plassere, også utenfor landets grenser er navnet kjent. Jeg merker meg at ingen av ungdomsrådene peker på Freneid(e). For Hustadvik(a) er det mange gode argument. Jeg føler at Freneid(e) likner på et «bindestreksnavn». Det er gode argument for ubestemt form, siden det er vanlig i Norge. Men jeg føler at bestemt form passer best, ut fra at folk kommer til å si at de «kommer fra Hustadvika».

–  Blir bedre og bedre

Tove Henøen (Sp) sa hun automatisk tenkte Freneid(e) da navneprosessen startet.

– Men etter hvert har jeg registrert en stor positivitet rundt Hustadvik(a). Det passer godt i reiselivssammenheng. Jeg liker navnet bedre og bedre. For meg spiller det ingen rolle om det blir ubestemt eller bestemt form.

Omfattende dokument

Arbeidsgruppa kommer til å sende et omfattende dokument til interimsfellesnemnda. Der vil saka bli bredt utredet, slik at nemnda kan følge utviklingen i navnesaka når den trer sammen til møte tirsdag 13. juni.

Til Språkrådet

Det anbefalte navnet vil bli sendt til Språkrådet for uttalelse, sjøl om rådet etter sigende ikke skal ha noen vetorett i kommunenavnsaker. Men arbeidsgruppa synes det er greit også å ta med seg ekspertenes syn på saka.

Nettundersøkelsen

Nettavstemminga var politikerne enige om å ta for det den er.

Sofie Elisabeth Hermann Brekken syntes ikke det var bra at en gikk ut med tall undervegs. Det ga grunnlag for å mobilisere, mente hun.

Jarle Ugelstad Klavenes så det annerledes: – Hovedsakelig er undersøkelsen en temperaturmåler. Den gir noen signal – at to alternativ ikke får særlig mye oppslutning. Jeg synes det er all right at vi fikk noen tall presentert tidlig og dermed kunne sammenlikne med de endelige. Det endret seg ikke mye undervegs, sa han.

Kjell Lode så klare svakheter i metodikken, men mente talla kanskje likevel kan si noe.

Prosjektleder Anne Thorsrud sa de fulgte med på hvordan undersøkelsen utviklet seg, men den fikk ingen hopp som skulle tyde på aksjoner.