Espen Remme, toppsjef i Helse Møre og Romsdal (HMR), sier at den nye prosedyren gjelder for alle sjukehusa fra torsdag 1. februar. Og:
– Vi har allerede prøvd ut prosedyren ved noen avdelinger, men fra nå gjelder den alle.
– Så nå vil ikke pleietrengende pasienter mangle elektronisk epikrise når kommunen skal overta?
– Slik er kravet i prosedyren er, ja. Men vi vet jo at det kan skje at prosedyrer ikke følges.
Remme opplyser at en epikrise i HMR skal inneholde fire element og være elektronisk: en medisinsk status, et resymé av gitt behandling, vurdering av funksjonsevne, og oppdatert medikamentliste.
– Dette er nedfelt i forskrift om utskriving av pasienter, sier han.
– Hvorfor har det vært så vanskelig for legene å få skrevet en slik rapport elektronisk?
– Det har ikke vært noen entydig oppfatning av hva en epikrise skal inneholde. De har gått under mange ulike navn, og det har vært ulike oppfatninger om hva de skal være.
Remme sier også at arbeidsprosesser kan ha vært del av årsaka til at epikriser ikke er blitt sendt kommunen når pasientene er ferdig behandlet.
Står ved sitt krav om 4,6 millioner kroner Ber rådmannen ta grep i ny plan
Kan få 17–19 millioner i krav
Som kjent krever Molde kommune 4,6 millioner kroner tilbakebetalt fra helseforetaket for for 2016 og 2017 fordi mange pasienter har manglet epikrise ved utskriving. (Se faktaboks)
Med samme årsak har Kristiansund krevd 4,8 millioner, og Ålesund vurderer nå å sende krav på opp mot 10 millioner kroner, ifølge Sunnmørsposten. Rauma har også lagt inn et krav.
Samlet kan helseforetaket risikere å krav om utbetaling av oppunder 20 millioner kroner.
Remme har vært i dialog med Molde om saka etter avgjørelsen i Tvisteløsningsnemnda – i praksis med et møte i oktober, og via brev. Status nå er at kravet fra Molde står ved lag. (Se sidesak med Moldes rådmann.)
– Når tror dere at uenigheten kan løses og saka legges til side?
– De involverte kommunene har litt ulike ståsted i saka, men jeg har håp om å finne en løsning første halvår, sier Remme. Som ellers understreker:
Molde-rådmannen reagerer på versting-stempelet Bekymret for utviklingen
– Om dere ikke får en løsning, kan det bli en stor utgift for foretaket?
– Jeg vil ikke spekulere i det. Jeg er sterk i trua på at vi skal finne en løsning. Men om vi
ikke lykkes med det, må vi håndtere dette som del av den samlete økonomien vår. Vi har gjort en økonomisk risikovurdering av prosessen, sier direktøren.
– Hvordan er tonen i dialogen?
– Jeg opplever tonen som konstruktiv. Og vi er jo enige om det viktigste: dette handler om kvalitet og gode forløp for pasientene våre. Så står det igjen å bli enige om størrelsen på bortfall av betaling.