Molde: – Vi vil ha et regelverk som er enkelt for barn og foreldre å forholde seg til. Det skal være en plikt for skolen til å reagere, og kommunene skal ha plikt til å lage en plan for å sette i verk tiltak med en gang, sier statsminister Erna Solberg til bladet Utdanning.

Skjerper reglene

Den nye ordningen, som formelt trer i kraft 1. august, går i korte trekk ut på følgende:

• Skolens plikt til å handle i mobbesaker blir skjerpet og mer konkretisert. Skolen må dokumentere hva de gjør i mobbesaker. Skolen får også plikt til å informere elever og foreldre om hvilke rettigheter de har.

• Fylkesmannen får myndighet til å vedta hva skolen skal gjøre for å sikre elevens rett.

• Hvis skolen ikke gjør det den skal, kan kommunen få bøter.

• De nye reglene gjelder både skole, skolefritidsordning og på leksehjelpstilbud i skolen.

Fylkesmannen sentral

Dersom en elev eller elevens foreldre opplever at skolen ikke tar tak i mobbesaken på en god nok måte, skal en telefon til Fylkesmannen heretter utløse en plikt til å følge opp. Det skal minst ha gått en uke etter at skolen er varslet før saka havner hos Fylkesmannen. I den nye ordningen er det Utdanningsdirektoratet som blir klageinstans.

Jørn Thomassen, fungerende utdanningsdirektør hos Fylkesmannen i Møre og Romsdal, sier alt skal være klart til høsten.

– Vi bygger nå opp mer kompetanse og kapasitet på dette området, parallelt med at skolene får tilbud om å øke sin kompetanse.

Thomassen sier til Romsdals Budstikke at terskelen for å gå til Fylkesmannen i mobbesaker heretter skal bli lavere. En telefon til en saksbehandler skal være nok.

Få formelle klager

Andelen elever her i fylket som sier de blir mobbet har vært rimelig stabile de siste åra. Dette på tross av flere tiltak som er satt inn.

– Det er cirka 33.000 elever i Møre og Romsdal og rundt fem prosent av dem sier de blir mobbet. Det tilsvarer 1500–1600 elever. Andelen av disse som ender opp som klagesaker hos oss, er forsvinnende liten. Det dreier seg bare om promiller, sier Thomassen.

I 2014 hadde de én formell klage, året etter fem, og i fjor åtte. Thomassen tror ikke økningen betyr at det er flere som nå blir mobbet.

– Nei, undersøkelsene viser at andelen som opplever at de blir mobbet er som før.

Nulltoleranse

Ifølge de nye reglene skal det heretter være nulltoleranse mot mobbing. Skolene får nå:

• Plikt til å følge med

• Plikt til å gripe inn

• Plikt til å undersøke all mistanke og kjennskap

• Plikt til å varsle all mistanke og kjennskap

• Plikt til å sette inn tiltak når elevene ikke har et trygt og godt skolemiljø

– Det betyr at det ikke er lov å snu seg vekk – skolene må ta tak i ting når de blir klar over at noe skjer, forklarer han.

Snarlig effekt?

Statsminister Solberg sier de håper å se effekter av regelendringen i løpet av få år:

– Det aller viktigste er at mobbingen går ned. Det andre vi håper å se, er at færre melder at de opplever vanskeligheter når de rapporterer om mobbing. I dag er det flere som opplever at de ikke blir trodd og hørt, sier Solberg til Utdanning.

Hun er fornøyd med at klageformen i mobbesaker nå blir enklere.

– Hvis en elev ringer en saksbehandler hos Fylkesmannen og klager over å bli mobbet, vil det nå bety at Fylkesmannen er nødt til å ta opp spørsmålet med kommunen.