Et stort flertall (14-7 av politikerne i Aukra vil forkaste alternativet om en storkommune på Romsdalshalvøya.

– Vi vet ikke hvor mange kommuner som blir med. Større enheter, styrker det lokaldemokratiet? Hva med eiendomsskatten utenom verker og bruk, slipper vi billigere enn andre?, var spørsmål fra Rita Rognskog (V). Hun slo fast at Venstre ikke vil ha en storkommune.

Det var Arbeiderpartiet, KrF, Venstre og Senterpartiet som sto bak et felles forslag om ikke å anbefale alternativet med en storkommune på Romsdalshalvøya.

Mot Midsund

Aukra og Midsund som en framtidig kommune er fortsatt det primære ønsket i det store politiske flertallet. Forhandlingene med Midsund kommune må fortsette, formålet er å få til en intensjonsavtale som kan legge grunnlaget for å etablere en ny kommune.

Men det er ei klar forutsetning for ei sammenslåing; at det blir etablert et brusamband over Kjerringsundet mellom Gossen og Otrøya. Blir ikke Kjerringsundet realisert, går Aukra for 0-alternativet. Det vil si å forbli egen kommune.

Ja til stort: Mindretallet i diskusjon, Høyre, Frp og Aukralista ønsket å utrede Romsdalshalvøya-alternativet. Fra v. Baard-André Fanghol, Ole Rakvåg, Amalie Sandøy, Ingebjørg Nergaard, Pål Terje Huse og Odd Jørgen Nilssen. Foto: Agnar Gjendem

Skeptisk

– Jeg var tilhører i formannskapet, og opplevde ei herlig blanding av roller, prosess og politikk. Vi satte ned et forhandlingsutvalg for å utrede tre alternativ. Først må det forhandles ferdig, etter det blir det politikk, mente Pål Terje Huse (Aukralista).

– Dette ér politikk. For meg handler Romsdalshalvøya om sentralisering og et svekket lokaldemokrati. Kvaliteten på tjenestene er bedre i små kommuner, og vi får ikke mer penger til Kjerringsundet, mente Heidi Løklingholm (Sp).

Grunnlaget

– Her skal vi legge grunnlaget for at Aukra skal være med å utvikle og være en del av Romsdal i framtida. Derfor er det viktig at vi ser ut over kommunegrensa. Spesielt i det utredningsstadiet vi er i, mente Odd Jørgen Nilssen (H).

– Vi ønsker å forsikre oss om at forhandlinger med en eller flere ROR-kommuner gjennomføres, slik at vi ser fordeler og ulemper det gir, sa han.

Negativ

– Sysselsettingen vil skje i sentrumskommunen, alle andre blir tapere. Jeg tror heller ikke en storkommune er løsningen verken for næringslivet eller som løsning på større vegprosjekt, mente Helge Kjøll jr. (KrF).

– For meg er det viktigst hva folket som har valgt meg inn mener. Jeg er heller ikke sikker på om dem på Gossen og i Julsundet mener det samme om dette. Men jeg forholder meg til hva partiet gikk til valg på, sa Audhild Mork (Ap).

Som folket

Holdningen blant politikerne gjenspeiler det store flertallet i innbyggerundersøkelsen Opinion gjennomførte i forbindelse med den pågående kommunereformen.

Tre av fire innbyggere så lite behov for å slå seg sammen med andre. Og blir det sammenslåing, mener tre av fire at det må bli med Midsund. Bare to prosent ønsket en storkommune i Romsdalsregionen.

Et signal

Allerede i formannskapet kom det tydelige signal om at Aukra helst vil ut av videre forhandlinger om en storkommune på Romsdalshalvøya.

Men Romsdalshalvøya vil likevel være et tredje alternativ som er med i folkeavstemningen 25. april, der alle født i 2000 eller tidligere kan delta. Og i respekt for det arbeidet som pågår, vil Aukra kommune fortsatt delta i de møtene som ROR arrangerer.

Tjenester

Debatten i Aukra handlet om lokaldemokrati, økonomi, tjenestetilbud og geografi.

– Molde har blant de dårligste skoletilbudene i fylket med overfylte klasser. På omsorg har de bygg, men ikke råd til å benytte dem, påpekte Rolf Harald Blomvik (Ap).

Økonomi

Aukra kommune hadde et overskudd på 80 millioner kroner i 2014, Molde hadde et underskudd på 36,8 millioner kroner, nevnte Rita Rognskog.

– Nå synes jeg vi skal opptre redelig. I dag ble det kjent at Molde har 25 millioner kroner i pluss, påpekte Odd Jørgen Nilssen. – Og så må Budstikka slutte å opptre som lakei for dem som ønsker storkommune, var oppfordringen fra Kevin Solem (Ap).