– Vi trodde vi måtte ha kjendiser for å trekke folk ut. Så forsto vi at folk kommer for å oppleve fine fjell, ikke kjente artister.

Det sier Stein P. Aasheim som var med å starte opp Fjellfestivalen i 1998.

Det var Kjetil Siem som ringte til Stein P. Aasheim og ville dra igang en fjellfestival. Ifølge nåværende festivalsjef Solrun Sylte sa Siem at han ikke hadde kropp til det sjøl, men at det hadde Aasheim. Sistnevnte hadde syslet med noen tanker selv.

– Jeg hadde fantasiert om Raumas fjelldager eller Romsdal fjellfestival. Det var ikke stort nok for Kjetil. Han ville ha «Verdens fjellfestival». Så ble vi enige om å møtes på midten med Norsk fjellfestival, ler Aasheim.

«Det holder med et fjell»

På den første utgaven kom Vegard Ulvang og Erling Kagge.

– Vi var overbevist om at vi måtte ha kjendiser for å trekke folk ut. Vi hadde holdt på noen år, før vi erkjente at folk rett og slett kommer fordi vi har fine fjell her, ikke fordi vi har kjente artister. Det er bra med den delen også, dette skal være en fest, men det er turene våre som er trekkplasteret. Det var en tilfredsstillende og gledelig erkjennelse, sier Aasheim. Daværende festivalsjef Christel Siem fikk trykket t-skjorter med «Det holdet med et fjell» på. Denne pryder også motiver på årets t-skjorte.

– Det er så fantastisk at det holder med et fjell og enkel tilrettelegging som ikke etterlater seg spor. Vi tilrettelegger ved å stille med gaider og skape interesse. Det synes jeg er veldig gledelig.

400 i kø

Men tilbake til den første festivalen. Det var knallvær og 400 mennesker la i veg mot Stabbeskaret.

– Det var en endeløs lang kø og vi hadde ikke tenkt på noe. Jeg vet ikke engang om det var med et plaster i tilfelle noe skulle skje. Vi ble både overraska og litt sjokkert. Herregud, hva har vi dratt igang? Vi skjønte ikke helt hvorfor 400 mennesker, nesten alle lokale, ville gå til Stabbeskaret som er tilgjengelig for dem ellers også, forteller Aasheim. Norsk Fjellfestival var i alle fall et faktum.

Skepsis

Ifølge oppstarterne var det ikke alle som hoppet i taket av entusiasme fra start.

– Vi hadde et møte med ledelsen i en bedrift det var naturlig å gå til. De hadde ikke trua. Da vi gikk ut fra møtet sa jeg at det kanskje ikke var noen god idé med Norsk Fjellfestival. «Nå skal vi i alle fall lage fjellfestival» sa Siem.

– Vi er prisgitt sponsorer for at festivalen skal gå rundt. Jeg blir så lei meg når vi spør potensielle sponsorer som spør hva de får igjen for det og ikke synes t-skjorter og gratisbilletter er nok, sier Aasheim.

Det bannes i telefon-røret.

– Tenk om vi ikke hadde hatt fjellfestivalen da? Tenk om den måtte legge ned nå? Den bedriften betyr så mye for atmosfæren og bolysta her, med camp Romsdal for barna sommer og vinter og Romsdalseggenløpet om høsten, påpeker han og henviser til en leder i herværende avis som skrev at «Fjellfestivalen gjør en forskjell».

Visjonen

Aasheim tror heller ikke naturgledevisjonen til Rauma hadde kommet til uten fjellfestivalen.

– Vi skapte identitet og oppmerksomhet lokalt knytta til verdien av fjellene. Folk har gått i dem og brukt dem uten å tenke på hvor fantastisk det er. Betydninga av den identifiseringa folk nå følte med fjella, at man så verdien av naturen her, kom ganske tydelig fram i folkemøtene under arbeidet med visjonen, sier han.

Sjuende far i huset

I dag er Siem fortsatt med i styret.

– Jeg er vel mer som en sjuende far i huset nå, sier han, som har trukket seg litt tilbake.

– Noe du ville hatt mer av?

– Festivalen kunne vært tøffere til å ta opp tema som handler om forvaltning av norsk natur. For eksempel kunne vi gjort noe knytta til hyttebygging i fjellet, et kontroversielt tema både lokalt og nasjonalt. Vi behøver ikke flagge en mening, men det hadde vært tøft om festivalen tok tak i det. Hvert år lurer avisene på hva som er tema i år. Det kunne vært om bra at det er mye kjetting eller om det tilrettelegges for mye. Skal det offentlige bidra til tilrettelegging, siden det gjør så godt for folkehelsa? På slike arrangementer kommer det nesten ikke folk, men jeg skulle ønske vi kunne ha noe litt tyngre imellom alt det andre, sier Aasheim.

– Stolt

Siden opparten i 1998 har mange festivaler med fjelltema kommet til.

– Nummer to etter oss var en i Rosendal. De ringte for å høre hva jeg tenkte. Først ble jeg engstelig og tenkte at noen ville plagiere oss og stjele ideen vår, men så kom jeg til at det er fantastisk at vi kan inspirere til lignende arrangement andre steder. Jeg var der nede og bidro i åpningsarrangementet også, forteller han.

– Men vi var først og vi gikk opp løypa. Det er jeg stolt av, sier Aasheim.

– Og jeg synes det er imponerende at festivalen, med alle sine ildsjeler og frivillige, har greid å holde det gående – og være så solide – så lenge som dette.

– En stolthetsbygger

– Visjonen vår kan vel knapt være mer treffende enn under Norsk Fjellfestival, sier ordfører Lars Olav Hustad (H).

Ordfører Hustad mener den jubilerende festivalen betyr mye for Rauma kommune.

– Gjennom 20 år har den vært en merkevarebygger og stolthetsbygger for kommunen vår. Den er med på å sette oss på kartet og gir folk både lokalt, fra regionen og resten av landet mulighet til å oppeve verdens flotteste kommune med sine fantastiske fjell, sier ordføreren, som også mener festivalen er med på å gi visjonen innhold.

– «Verdens beste kommune for naturglade mennesker» kan vel knapt være mer treffende enn under fjellfestivalen.

– Har du noen spesielle fjellfestivalminner du vil trekke fram?

– Mitt beste minne er nok «Samtaler i fjellet» med Kåre Willoch. Å få høre på én av Norges beste politikere som på ei seter i Isfjorden filosoferte over smått og stort var nettopp stort.

Åpner sti

Hustad benytter anledninga til å rose dugnadsgjengen som har bidratt til at festivalen har kunnet gjennomføres hver sommer.

– Jeg er så heldig og har fått oppdraget med å åpne den nye stien rundt Herjevatnet på festivalfredagen. Dette gleder jeg meg til og jeg ønsker alle involverte lykke til med festivalen.

– Fjella står der. Dem skal vi bruke i våre neste 20 år også.

Solrun Sylte har vært leder i rundt 11 av de 20 festivalene.

– Nå har jeg ikke tenkt å være dette i alle tider og det blir jo litt etter hvem som styrer, men jeg synes vi har funnet en god mal for festivalen, sier Sylte. Nå i uka før festivalen går fort også nettene med til tankekverning rundt arrangementet.

– Det er veldig viktg for oss å ha noe for alle. Ingen kan gå gjennom programmet og si at det ikke finnes noe for dem. Vi har alt fra trilletur med barnevogn til sterk og stødig for dem fra 65 til 100 år. Hos oss kan barn kose seg og voksne som har drømt om «Hornet» i mange år, men ikke helt visst hvordan, endelig ta turen og kjenne at de har pres

tert, sier Sylte.

Mange store øyeblikk

Når vi snakker med henne, er det mye fiksing av de siste detaljer til årets utgave på timeplanen – og i hodet, men minnene fra andre utgaver av festivaler dras ut.

Det har vært store øyeblikk. Som da Dronning Sonja var Årets fjellgeit og med på festforestllinga.

– Bare det at hun kom tuslende inn på den gamle kinoen, der alt var planlagt ned til minste detalj og alt rundt det... Og da Arne Næss srenior kom for å få prisen, ett av åra vi var i turbinhallen, og vi måtte stoppe bilen på vegen opp så han kunne få se på fjella, minnes festivalsjefen.

Også det å ta med seg Vebjørn Sand opp på Venjetind var en opplevelse.

– Han var ikke så fjellvant, men kom seg opp og hadde mange refleksjoner han delte på vegen, smiler Sylte.

– Men det mest givende er jo når folk kommer ned og stråler etter å ha hatt en kjempefin tur.

Kritikk

Nylig fikk festivalen konstruktiv kritikk på lederplass i lokalavisa.

– Dere sies blant annet å være for politisk korrekte?

– Vi er litt forsiktige, ja. Vi vil ikke ta noe politisk standpunkt, men være en festival for alle. Vi har frivillige og sponsorer å takke for at vi kan arrangere dette. Da kan vi ikke lene oss til ei politisk side. Vi må så klart være med å bygge opp under miljøet, men vi vil ikke ta noe politisk standpunkt, forklarer Sylte.

– Men vi kan jo være en arena, slik Samtaler i fjøra er nå. Da er det diskusjon uten at vi har sagt ja eller nei. Vi skal ikke være helt tannløse heller.

Sikkerhet først

Norsk Fjellfestival setter sikkerheten høyt.

– En gang hadde «Bli med Liv Arnesen til Kvanndalstind». Det kom i alle fall 50-60 personer og det var tåke. Nå var det ikke alle som kom opp, men sikkerhetsfokuset har endret seg siden den gang. Nå har vi to gjester på én guide til Kvanndalstind, så det har skjedd mye i riktig retning, sier hun og påpeker at det på sommertid ikke har skjedd noen alvorlige skader.

– Det ville nok skjedd om vi ikke hadde tatt tak i dette med gaiding. Der er vi trygge på valga vi har gjort. Det er en risiko å gå i fjellet, men vi har minimert den så godt vi kan, sier Sylte som har 22 kvalifiserte gaider fra hele landet i sving fra uka før festivalen.

Går for 20 til

Når festivalsjefen ser tilbake, har det også skjedd mye på flere fronter. Mens det nå er online booking, var det andre tider før.

– Da vi åpnet påmeldingene 1. juni ringte folk og noen sendte e-post. Så måtte vi se nøye over hvem som hadde ringt først eller om e-post om samme tur var kommet før, så det har jammen utvikla seg i riktig retning der også, sier Sylte, som tror festivalen vil fortsette i 20 år til.

– Vi skal fortsette med mye kjekt på festivalen inn i framtida.

ragnhild bakke