OSLO: Det sier Lars Andreas Lunde i Klima- og miljødepartementet. Romsdals Budstikke snakket med statssekretæren for å avklare ulike spørsmål før folkemøtet i Nessethallen om saka tirsdag kveld.
– Hva er status for «kappløpet» Brevik – Raudsand nå, Lunde?
– Det har blitt forsinkelser i Brevik. Porsgrunn kommune vil ikke å være ansvarlig myndighet bak planprogrammet, så staten har tatt den rollen. Tiltakshaver Noah lager forslag til planprogram for staten, men er forsinket i arbeidet. Det skal jo også ut på høring. Så blir det konsekvensutredning.
Inviterer til folkemøte om deponiplanene
– I Nesset står kommunen bak planprogrammet. Der pågår også arbeidet med konsekvensutredning, utført av Bergmesteren, sier Lunde. Og:
– Når konsekvensutredningene er klare begge steder, vil departementet ta stilling til om det fortsatt er behov for videre statlig involvering. Hvis Nesset fyller behovene vi har for lagring av farlig avfall, er det ingen grunn til å gå videre med Brevik.
– Følger departementet med på motstanden i Nesset og nabokommuner som kommer til uttrykk nå?
– Vi følger med, særlig det som står i media om oppstand i Nesset. Formålet med konsekvensutredningene er å synliggjøre følgene av deponi så det nettopp kan tas hensyn til miljø og lokalsamfunn.
Splittar AP-gruppa
– Hvilken rolle spiller det for valg av lokalitet om det er motstand eller ikke lokalt?
– Det er den lokale motstanden i Grenland som er grunnen til at departementet har overtatt kommunens rolle som ansvarlig planmyndighet. Og jeg antar vel at lokal motstand i Nesset kan påvirke kommunale myndigheter der.
– Kan staten vedta deponi for farlig avfall tross motstand både blant politikere og lokalsamfunn ellers?
– Staten har ansvar for at Norge har nok kapasitet til å håndtere denne typen avfall. Og hvis den eneste måten å sikre slik kapasitet på er å vedta en lokalisering med lokal motstand, så kan staten gjør det. Det skjer unntaksvis i samferdselssaker. Men jeg kjenner ikke til at det har skjedd i saker om industrietablering, som her.
– Bergmesteren Raudsand søker også om å etablere deponi for ordinært avfall. Hvilken rolle spiller etablering av et slikt deponi for lokalisering av deponi for farlig avfall seinere?
– Det vil ikke være noen kopling mellom de to. Søknad om deponi for ordinært avfall er til behandling i Miljødirektoratet, uavhengig av hva som skjer med deponi for farlig avfall.
– Kan det være aktuelt å se etter en helt annen lokalitet for deponiet enn Raudsand og Brevik?
– Det har vi ikke tatt stilling til.
– Er vi nødt til å ta imot dette avfallet – og i så fall hvorfor?
– Norge produserer sjøl mye farlig avfall, og kan ikke sende alt ut av landet. Vi har plikt til å ha en nasjonal kapasitet til å behandle slikt avfall. Det vil primært være norsk avfall som kommer til dette deponiet
Samarbeider med naboene
Lunde opplyser at Norge og naboland samarbeider om ulike typer farlig avfall:
– Vi eksporterer noen typer farlig avfall til Sverige, og tar imot andre typer. Ulike typer avfall krever ulik håndtering, så vi fordeler dette mellom landa.
Langøya snart full
Som kjent trengs et nytt deponi for uorganisk farlig avfall fordi dagens nasjonale deponi på Langøya ved Holmestrand blir fullt om 4–5 år.
AKTUELT: Folkemøte i Nessethallen tirsdag 30. mai kl. 19. Arrangør: «Et giftfritt Nesset»