(Driva) Bondelagsleder Jan Henrik Moen i Surnadal sier det er et historisk høgt tilbud bøndene får i år. Tilbudet er litt annerledes lagt opp enn kravet til bøndene, så bøndene trenger tid på å sette seg inn i det. Et punkt de er opptatt av er tettingen av lønnsgapet på 30.000 kroner i forhold til kravet på 100.000 kroner. Moen sier det virker som regjeringa forstår den alvorlige situasjonen norsk landbruk står i, og har tro på at det er mer å hente i de videre forhandlingene.
– Jeg har aldri hørt om noen som gir alt med en gang, så det bør være et forhandlingsrom, sier Moen.
Bøndene får tilbud om 10,15 milliarder kroner i landbruksoppgjør i år. Kravet var 11,5 milliarder. Bøndene sier dette er et ekstraordinært oppgjør. Kostnadshull skal tettes, etterslep skal rettes opp og inntektsgap skal tettes. Bøndene sier det er mye bra i tilbudet, men de må lese det mer nøye for å finne ut av det.
– Ja, dette er et utgangspunkt, men så har vi også hatt en stor kostnadsvekst de to siste åra, sier bøndene.
Et av tilbudene bøndene må diskutere er tilbudet om 30.000 kroner i tetting av lønnsgap, mens kravet var 100.000 kroner.
– Det har vært vanskelige avveininger for regjeringen, sett opp mot andre viktige hensyn innenfor et samlet budsjett. Busjettøkningen staten presenterer i dette tilbudet er store, og viser regjeringen meget sterke prioriteringer av norsk jordbruk og matproduksjeon, sier Statens forhandlingsleder, ekspedisjonssjef Viil Søyland, i NRKS direktesendte pressekonferanse.
Hun mener det ekstraordinære situasjonen medfører at statens tilbud er solid, med betydelig beløp på budsjett og i målprisøkninger.
– Regjeringen mener dette må til for å bidra til trygghet for norsk matproduksjon og selvforsyning i en situasjon med uforutsigbare markeder og sterk kostnadsvekst, sier Søyland.
Bondeorganisasjonene omtaler årets forhandlinger som et skjebneoppgjør.
– Bakteppet er alvorlig. Det er et historisk oppgjør, sa Bjørn Gimming, leder i Norges Bondelag da han la fram kravene.
Bøndene sier tilbudet på 10,15 milliarder kroner er et godt utgangspunkt for videre forhandlinger.
Bondelagsleder Jan Henrik Moen i Surnadal sier det er et historisk høgt tilbud bøndene får i år. Tilbudet er litt annerledes lagt opp enn kravet til bøndene, så bøndene trenger tid på å sette seg inn i det. Et punkt de er opptatt av er tettingen av lønnsgapet på 30.000 kroner i forhold til kravet på 100.000 kroner. Moen sier det virker som regjeringa forstår den alvorlige situasjonen norsk landbruk står i, og har tro på at det er mer å hente i de videre forhandlingene.
– Jeg har aldri hørt om noen som gir alt med en gang, så det bør være et forhandlingsrom, sier Moen.
Bøndene får tilbud om 10,15 milliarder kroner i landbruksoppgjør i år. Kravet var 11,5 milliarder. Bøndene sier dette er et ekstraordinært oppgjør. Kostnadshull skal tettes, etterslep skal rettes opp og inntektsgap skal tettes. Bøndene sier det er mye bra i tilbudet, men de må lese det mer nøye for å finne ut av det.
– Ja, dette er et utgangspunkt, men så har vi også hatt en stor kostnadsvekst de to siste åra, sier bøndene.
Et av tilbudene bøndene må diskutere er tilbudet om 30.000 kroner i tetting av lønnsgap, mens kravet var 100.000 kroner.
– Det har vært vanskelige avveininger for regjeringen, sett opp mot andre viktige hensyn innenfor et samlet budsjett. Busjettøkningen staten presenterer i dette tilbudet er store, og viser regjeringen meget sterke prioriteringer av norsk jordbruk og matproduksjeon, sier Statens forhandlingsleder, ekspedisjonssjef Viil Søyland, i NRKS direktesendte pressekonferanse.
Hun mener det ekstraordinære situasjonen medfører at statens tilbud er solid, med betydelig beløp på budsjett og i målprisøkninger.
– Regjeringen mener dette må til for å bidra til trygghet for norsk matproduksjon og selvforsyning i en situasjon med uforutsigbare markeder og sterk kostnadsvekst, sier Søyland.
Bondeorganisasjonene omtaler årets forhandlinger som et skjebneoppgjør.
– Bakteppet er alvorlig. Det er et historisk oppgjør, sa Bjørn Gimming, leder i Norges Bondelag da han la fram kravene.