Oppfattelsen vår av hva som skaper god læring, har endret seg ganske så mye siden hovedbygget til Molde videregående åpnet i 1925. Og takk og lov for det. Det vernete bygget med den strenge nyklassisistiske fasaden troner øverst i bakken og minner oss om en tid hvor elevene stilte opp på rekke, og hvor disiplinering var det viktigste pedagogiske verktøyet.

Nå skal undervisningen i de gamle klasserommene avvikles. I vår tid vurderes lokalene som ikke egnet til undervisning.

Elever og lærere på Molde videregående er heldige. Det nyåpnete tilbygget tilbyr dem en noe annen visjon for hva de beste rammene om læring er. Motsetningene mellom et klassisk skolebygg med klasserom langs en korridor midt i bygget, og denne frie flyten av rom, er enorm.

Siste utbyggingstrinn som åpnet etter sommerferien i år, inneholder nemlig – i tillegg til administrasjonslokaler – fellesareal for elevene med kantine og et stort trappeamfi. I det nye tilbygget er også biblioteket. Det ligger lengst inne mot Adjunkt Dørums gate mot nordsiden av bygget et stykke under bakken. Det har derfor en mer introvert stemning som er ganske velegnet for den fordypelsen og konsentrasjonen man ønsker i et bibliotek.

Men det er kantineområdet og det store trappeamfiet som dominerer opplevelsen av det nye tilbygget.

De store åpne rommene strekker seg ut mot sydsiden og skaper en ny retning som trekker vekk fra hovedbygget og de to symmetriske fløyene som sto ferdige i 2006.

De store glassfasadene slipper lyset inn i hele det store rommet, til dels gjennom fargete glassruter som er en del av utsmykningen i det nye bygget. Det skaper – sammen med rødfargete vegger og fargerike møbler – et veldig imøtekommende og «ungt» inntrykk når man beveger seg inn i bygget.

Akkurat dette «unge» materialvalget er kanskje også byggets svakhet. I sammenlikning med tilbygget fra 2006, er det ganske åpenbart at kvadratmeterprisen er kommet litt lengere ned. I fløyene fra 2006 er det satset på materialløsninger som er slitesterke og har høy kvalitet. Det er bjørketre på veggene, og gulvene er slepet betong med kanter av stål. I det nye tilbygget har man gjennomgående valgt billigere materialløsninger. Her er det plasttre på gulvet, og av og til også på opprette flater. Det er vinyl eller linoleum på de fleste flater og kanter, og hjørner er forsterket med harde plastlister. Det gir et litt billig inntrykk. Jeg håper materialene tåler bruken av bygget godt, for ellers er intet vunnet gjennom disse valgene.

Det er veldig tydelig at både elever og lærere trives godt i det nye bygget. Rommet fylles ganske raskt med elever som nyter å kunne være både sammen og hver for seg i kantinen eller på biblioteket. At elevene gledes over å være på skolen, og kanskje retter ryggen i stolthet over å ferdes i de flotte lokalene, er vel det beste utgangspunktet for å utvikle seg og lære.

Overalt i det nye tilbygget har arkitekten jobbet med vekselvirkninger mellom åpne felles areal, og mindre, mer private rom. Både leseceller på biblioteket, elevmøterommene og den morsomme alkoven på siden av det store trappeamfiet, uttrykker dette. Jeg ser det som et fint uttrykk for respekt for elevens individuelle behov for å veksle mellom å utvikle seg i fellesskapet, og av og til å trekke seg tilbake i fordypelse.

I annen etasje er det – i tillegg til administrasjonskontorer og oppholdsrom for lærere – også en rekke klasserom, realfagslaboratorier og elevmøterom.

På takflaten er det utelaboratorium med karpedam, veksthus og solceller. Det er et utrolig sympatisk trekk ved det nye bygget at det har en «grønn» ambisjon. Bygget er sertifisert miljøfyrtårn og oppvarmet av jordvarme. Taklaboratoriet med veksthus og solceller skaper oppmerksomhet rundt dette temaet, og kanskje også studieinteresse fra elevene. Det lover godt for fremtiden.

Som vanlig er Kosbergs arkitektur full av effekter, og kan vel beskrives som fenomenologisk i utgangspunkt. Hermed menes en arkitektur som gjennom en nesten overtydelig tegnsetting, sender et kraftig signal til omgivelsene. Aker Stadion og Seilet er begge eksempler på fenomenologisk arkitektur som hver for seg vil være henholdsvis gladiatorarena og fatamorgana.

Det fine med tilbygget på Molde videregående er at det avstår fra et så sterkt eller aggressivt signal. Det vil rett og slett være et tilbygg til Molde videregående. Et humanistisk moderne tilbygg som hyller den nyeste pedagogikken og elevenes rett til være. Sammen og hver for seg.

Molde videregående har klekket ut både statsministre og en nobelpristaker. Bjørnstjerne Bjørnson skrev om sin avskjed med Molde videregående:

«Nu farvel fordømte skole, Nu farvel mit fængselshul». Skulle det vise seg at en fremtidig nobelpristaker er blant elevene på skolen i dag, er jeg ganske overbevist om at han eller hun vil ta avskjed med skolen med helt andre ord.