Å spise mat er mer enn det å tilfredsstille sulten. Selve presentasjonen av maten har mye å si for hvordan måltidet oppleves. På Glomstua omsorgssenter har de satt i gang en spennende prosess for å gjøre middagen til et høgdepunkt også for beboere som har problemer med å tygge og svelge.

Utvide matopplevelsen

Omsorgssenteret er det første i Norge til å teste ut en metode som gjør at beboerne med sondemat, får mulighet til å få smaksopplevelser igjen. Kjøkkensjef Ronald Takke brenner for å bedre maten i eldreomsorgen.

– Synet utgjør 70 prosent av et måltid. Er du avhengig av at maten blir most for at du skal klare å spise den, opplever du ofte å spise det samme til middag hver dag. Siden alt ser likt ut. Vi er opptatt av å utvide matopplevelsen, sier han.

Takke er opprinnelig fra Nederland, men har arbeidet innenfor mat- og restaurantbransjen i Norge i over 30 år. Han har arbeidet på Glomstua siden 2013. For to år siden begynte de å teste rekonstruert mat.

– Vi samarbeider med en tysk produsent og en norsk importør som sender oss det vi trenger. Ved hjelp av naturlige tilsetningsstoffer, som blant annet inneholder alger, og silikonformer, støper vi maten og gir den et realistisk utseende. Tilsetningsstoffet gjør at maten får bedre konsistens, og at den holder seg etter at formen er fjernet, sier han. Kjøkkenet har servert rekonstruert middag til beboere uten at de var klar over det.

– I dag har vi ikke fått most mat, var det flere som ga beskjed om. Det er tydelig at det har en effekt, sier han.

Bedre livskvaliteten

Kjøkkensjefen håper at de fra høsten av kan begynne å servere rekonstruert mat hver søndag, og gjøre søndagsmiddagen til et høgdepunkt for alle kjøkkenet på Glomstua leverer til. Takke tror maten kan være med på å bedre livskvaliteten for mange eldre og pleietrengende, og synes det er et område som burde vært prioritert høyere.

– Det skjer mye på et omsorgssenter i løpet av en dag. Det er ikke alt man får tid til. Men jeg er utrolig glad for at vi har fått satt i gang å utarbeide en bedre løsning for dem som trenger tilpasset mat, sier han. Flere av beboerne får mat igjennom sonde, og har ikke smakt mat på flere år. Ved hjelp av ei pumpe og et pulver som tilsettes i flytende væske, gjøres innholdet om til skum. Dermed kan beboerne få en smaksopplevelse uten at de trenger å svelge.

– Får de kaffebesøk av familie og venner, kan de være med å «drikke» kaffe. Flere har smakt jus eller kjøttsmak for første gang på flere år. Jeg tror det er en verdifull opplevelse, sier han.

Senere middag

Flere av omsorgssentrene i kommunene er i gang med å endre tidspunktene for måltidene.

– Tidligere har middagen blitt servert mellom 13 og 13.30. Snart vil den bli servert mellom 15.30 og 16.00. Andre omsorgssenter som har iverksatt lignende tiltak har erfart at det har ført til roligere kvelder på avdelingene, sier han.

Fokus på underernæring

Takke forteller at en av konsekvensene ved det å bli eldre er at sansene svekkes. Der iblant smakssansen.

– Underernæring blant eldre er et problem. Man legger til seg spisevaner, og fortsetter å spise slik resten av livet. Men kroppen trenger ulike næringsstoffer i ulike faser av livet, sier han. Ventelistene for å få plass på omsorgssenter er lange, og de blir nok ikke kortere med den kommende eldrebølgen. Det er et ønske at man kan bo hjemme så lenge som mulig. Skal man ha mulighet til det, må man fysisk være i stand til det, forteller Tekke.

– Men da må det gjøres noe med kostholdet. Når man blir eldre trenger kroppen fortsatt like mye næringsstoffer, selv om man spiser mindre. Uten riktig ernæring vil det sakte men sikkert gå utover funksjonsevne. Vi må øke bevisstheten rundt eldre og kosthold. Det er livsviktig, sier han.

Denne saken sto på trykk i Romsdals Budstikke 3. april 2017.