I barneleker og i kosmetikk er mjukningsstoffet DEHP forbudt. Men sjukehusa bruker fortsatt medisinsk forbruksutstyr som inneholder DEHP.
Endret: 23.01.2012 kl. 22:56
MOLDE: Er det akseptabelt at plastmateriale som kan påvirke gutters evne til seinere å få barn, brukes i medisinsk forbruksutstyr ved sjukehusa når det samme stoffet bannlyses i barneleker og i kosmetikk?
EU-eksperter advarer. Det handler om et stoff som gjør plast mjukt. Plastmjukningsstoffet kalles DEHP og er et såkalt ftalat. Stoffet kan påvirke sædkvaliteten hos menn.
Er ikke forbudt
I Norge er det ikke forbudt å bruke medisinsk utstyr som inneholder DEHP (ftalater).
Ifølge bladet Dagens Medisin anbefalte fem av seks eksperter i et EU-prosjekt i 2010 med at ftalater ikke bør brukes i noe medisinsk utstyr.
Ved sjukehusa benyttes forbruksmateriell som inneholder plastmjukningsstoffet.
Brukes i Midt-Norge
– Ja, dette er produkter sjukehusa bruker. Vi har ingen tydelig policy når det gjelder bruk av forbruksutstyr som inneholder ftalater som DEHP. Produktene vi kjøper inn, er alle godkjent, sier kommunikasjonsdirektør Tor Harald Haukaas i Helse Midt-Norge til Romsdals Budstikke.
Forbruksmateriellet som inneholder plastmjukneren DEHP kan være plastslanger og bøyelige rør som kan bli ført ned i luftrøret på nyfødte og for tidlig fødte barn. Mjukningsstoffet kan også finnes i plastmasker, og i slanger som brukes i behandlingen av eksempelvis kreftpasienter.
Anbudskonkurranse
Nylig holdt Helse Midt-Norge en anbudskonkurranse om leveranser til sjukehusa av mange typer medisinsk teknisk forbruksutstyr. Innkjøperne konkluderte med at enkelte typer forbruksutstyr fortsatt skal brukes, sjøl om plasten inneholder DEHP.
Det er innkjøpskontoret i Helse Møre og Romsdal som har hatt hand om denne anbudskonkurransen. Blant annet er det inngått avtale om kjøp av trykksett og forlengerslanger som inneholder det omstridte plastmjukningsstoffet.
Blir grundig vurdert
Kommunikasjonsdirektør Tor Harald Haukaas i Helse Midt-Norge understreker at helseforetaket har en grundig anbudsprosess når medisinsk utstyr kjøpes inn.
– Det legges vekt på å kjøpe produkter som er gode nok og rimelige nok gode nok produkter og rimelige nok. Produkter som inneholder ftalater, får trekk for dette i vurderingen vår, sier Haukaas.
Brukere reagerer
Reaksjonene fra brukerhold, tilsier at brukerne ikke føler seg like trygg på utstyret sjukehusa bruker.
– Jeg hadde ikke sendt mine barn inn til operasjon der det brukes utstyr med mjukningsmaterialet DEHP, sier en far til Romsdals Budstikke. Han kjenner leverandørbransjen godt, men vil være anonym i avisa.
Plastmjukneren DEHP kan trenge gjennom huden og påvirke sædkvaliteten hos gutter slik at de risikerer å ikke kunne få barn seinere.
Prøver å unngå stoffet
Innkjøperne i helseforetakene er oppmerksom på problemstillingen.
– Vi forsøker å unngå produkter som inneholder DEHP, og ser etter alternative produkter. Dette er noe vi er opptatt av ved alle anskaffelser, sier spesialrådgiver Øystein Roll ved Helse Sør-Øst til Romsdals Budstikke.
Ved barne- og ungdomsklinikken ved St. Olavs Hospital bekrefter klinikksjef Elisabeth Selvaag at DEHP-holdige produkter fortsatt brukes når det ikke finnes gode alternativer (se egen artikkel).
Helsedirektoratet sier følgende om bruk av ftalater i medisinsk teknisk utstyr ved sjukehusa:
«Dersom dette utstyrets tiltenkte bruk omfatter behandling av barn eller behandling av gravide eller ammende kvinner, skal produsenten i den tekniske dokumentasjonen gi en særskilt begrunnelse for bruken av disse stoffene, samt i bruksanvisningen gi opplysninger om den risiko som fremdeles er til stede for disse pasientgruppene, og eventuelt om egnete forebyggende tiltak».
