Fra "æ" og "i" til "vi"

Men konsulenten som skulle få Nordmøre og Romsdal til å jobbe mot felles mål var ikke forberedt på konfliktnivået.
"Nordmøre og Romsdal – sammen om framtida"
Prosjekt startet av Møre og Romsdal fylkeskommune, ved Møre og Romsdal Utvikling AS. Prosjektet er en framtidsdugnad for regionen. Formålet er å styrke Nordmøre og Romsdal som en felles attraktiv bo- og arbeidsmarkedsregion. I tillegg til Dietz Foresight har konsulentfirmaet The Performance Group (TPG), ved Kristin Karlsrud Haugse og Johannes Nævdal, har bidratt i arbeidet. Kilde: Dietz Foresight
Nyheter

MOLDE: Hvordan kan nordmøringer og romsdalinger jobbe sammen for å bli «vi», og ikke bare «i» og «æ»? Kan vi bli en felles, attraktiv region for fremtiden? I så fall hvordan?

Prosjektet ”Nordmøre og Romsdal – sammen om framtida” har pågått i ett år. Første fase er fullført. Jan Dietz i Konsulentfirmaet Dietz Foresight, som spesialiserer seg på fremtidstenkning, har på oppdrag fra Fylkeskommunen fått mer enn hundre ledere og ungdom fra hele regionen til å delta i gjentatte gruppearbeider, for å stake ut kursen mot år 2030.

– Jeg tror det vil vokse noe nytt og spennende ut av dette prosjektet, sier konsulent Jan Dietz, som har vært prosessleder i prosjektet.

Tungt utgangspunkt

Det begynte da sykehuskampen raste som verst på nyåret. Det var planlagt en samling i Kristiansund; hundre av regionens ledere fra ulike felt skulle møtes for snakke om fremtiden. Noen mente det ikke ville la seg gjøre å bygge dialog om fremtidsutfordringer, midt i sykehusstriden. Andre mente at dette var nettopp riktig tidspunkt til å få i gang en prosess. Et år seinere ser Jan Dietz det han beskriver som en imponerende vilje til samhandling mellom regionene.

– Som østlending som har kommet inn fra sidelinja har dette vært en veldig positiv erfaring, ikke minst når man ser på hvordan utgangspunktet var. Det var jo ingen god stemning til å begynne med, sier Jan Dietz.

– Heldigvis var det tunge krefter fra begge områder som mente vi måtte ha en prosess, hvor poenget var å se forbi gamle kamper, og framover mot 2030.

Framtidsbilder

Gjennom ett års tid har deltakerne møttes til fire store arbeidssamlinger, hvor en hovedaktivitet har vært å lage scenarier for regionens fremtid. Dette har vært et ledd i arbeidet med å finne håndfaste og strategiske mål regionen kan enes om å jobbe mot.

– Deltakerne har fått oppgaver, og hjulpet hverandre til å se det store bildet. Når det skjer får du lettere for å se hva som virkelig er viktig. Med over hundre mennesker i en stor fellestenkning, får du en mosaikk av innsikter og muligheter. Det gir styrke til de strategiske ideene. Store, felles utfordringer er blitt erkjent, sier Dietz.

Dietz skildrer en ny type dialog, om blant annet globalisering og vår egen evne til innovasjon. Resultatet er fire fremtidsscenarier for året 2030, som beskriver ulike virkeligheter som Nordmøre og Romsdal kan bli nødt til å forholde seg til:

Oljen ut, havbruk inn

Scenario én handler om Nordmøre og Romsdal på leting. Galopperende uro i en krympende verden skaper både dype fallgruver og gylne muligheter for ambisiøse nordmøringer og romsdalinger.

Oljeeventyret går mot slutten, uten at vi føler noe stort engasjement i å finne fornybare energiformer. Eksporten går ned, vi ser ledighet og fraflytting. Maritim industri flytter ut og leverandørene med den. I primærnæringen er det derimot lyse tider, med stor mangel på råvarer, og ditto interesse for «havets grønnsaker». National Geographic kårer regionen til verdens beste reisemål. Spennende ting skjer i skjæringsflaten mellom ny teknologi, gammel bygdekultur og nye, etniske impulser.

Innovativ framtid

Scenario nummer to er kalt «For full fart». En verden i vekst haster mot et stadig mer kunnskapsintensivt samfunn. Vi ser omrisset av en ny, global orden i en trang og overbefolket verden. I 2015 er alle opptatt av LNG-produksjon og nye funn i Nordsjøen. EU presser samtidig

Norge til å føre en langt mer ambisiøs klima- og energipolitikk, noe som gir støtet til en sterkere satsing på offshore vindkraft og energiøkonomisering. Eksportnæringene opplever vekst, og tilgang på kompetanse til regionen blir en nøtt. Det nye Universitetet Midt-Norge blir en realitet.

Skremmebilde

Scenario nummer tre heter «I skyttergraven», og beskriver en fremtid preget av en konfliktfylt verden og folkemasser på flukt, mens vi prøver å beskytte egne goder. Dramatiske klimaforandringer skaper frykt for fremtiden. Teknologisk krigføring er vanlig, og Norge – også Nordmøre og Romsdal – er et terrormål. Forsvaret bygges opp, og anses som en trygg arbeidsplass for fremtiden. Velferdsstaten slik vi kjenner den, segner om under trykket av en voksende befolkning på trygd, økt innvandring, kniving om goder og minimal innovasjon.

Slappfisk

Det fjerde scenarioet beskriver en region «I sofakroken». Flere og flere nordmøringer og romsdalinger erkjenner at det ikke er nødvendig å jobbe. Vi lever på rentene av Oljefondet. Avindustrialiseringen har sluttet å bekymre folk, for vi kan importere alt vi trenger. En grønn verdensøkonomi holder på å ta form, med nye kunnskapskrevende næringer som bygger på høyt oppdrevet kompetanse og internasjonalt tverrfaglig samarbeid. Utenlandsk talent finner sjelden veien til Norge. Derimot utfører utlendinger i økende grad manuelt arbeid. Vi er vant til å kjøpe oss ut av arbeid og problemer.

Ikke enten – eller

Dietz understreker at scenariene ikke er prognoser eller spådommer. Tvert imot er det poenget å sondere usikkerhetene for å bli klar over hvordan vi kan forme fremtiden:

– Meningen med dette er å bli litt klokere. Med flere scenarier foran oss, binder vi oss ikke til at det må bli slik eller slik. Vi bruker vidvinkel på virkeligheten. Da kan vi oppdage muligheter og trusler vi normalt ville overse, og vi kan gjøre noe med dem. Vi kan få øye på flere veier å gå, mot det vi ønsker, sier Dietz. Som spesialist på scenarier har han hjulpet deltakerne i prosjektet med å tegne opp scenariene for deres egen region.

– Hvordan vil dere jobbe videre for å omsette dette i konkrete tiltak?

– Det er nå deltakerne må ta sats. Det er planlagt noen utviklingsprosjekter med Møre og Romsdal Utvikling AS som tilrettelegger. På den avsluttende dialogkonferansen diskuterte vi sju tiltaksområder som det er mulig å jobbe videre med.

Blitt glad i oss

Dietz beskriver utgangspunktet for arbeidet som vrient. Men nå tror han at nordmøringer og romsdalinger kan bli «vi», og ikke bare «æ» eller «i».

– Man kan ikke komme til denne regionen uten å bli glad i menneskene her. Både nordmøringer og romsdalinger er veldig åpne og direkte.

– Var du forberedt på graden av konflikt?

– Nei. Det demret for meg gradvis. Her var det både saklig uenighet, men også en del støy som fikk tingene til å balle på seg. Nå er samarbeidsklimaet blitt bedre, selv om det fortsatt finnes uenighet. Jeg tar av meg hatten for deltakerne i prosjektet. Jeg tror de har funnet en felles vilje til å sette ned noen merkesteiner for samarbeidet. Viljen til å styrke samarbeidet er drivkraften i denne prosessen, og jeg tror dere kommer til å lykkes, sier Jan Dietz.