- Vi er alle minoriteter

" Da Bjørnsonåret ble lansert på Nasjonalbiblioteket i januar i år, mente en kommentator i Aftenposten av jubileet var rutinepreget og uinteressant: ”Hvis noen fremdeles har noe viktig å si om Bjørnson, så bare kom med det”,sto det.

Balanse

Nå, sist søndag, får Bjørnsonfestivalen den motsatte kritikken i samme avis. Her er det for lite historie, for lite Bjørnson og for mye aktuelt. Jeg tror vi har funnet balansen.Jeg mener dagens tema er viktig fordi den aktuelle debatten om minoriteter ikke kan føres uten at vi setter den inn i en historisk kontekst. For denne debatten bør vi gå inn i med en viss ydmykhet.

Skamplett

Vi har nemlig en del erfaringer som nasjon hvor vi ikke har lykkes med behandlingen av minoriteter. Når vi feirer 17. mai og grunnloven, må vi også huske at grunnloven en gang hadde en rasistisk jødeparagraf. Når jeg er stolt over Aps velferdsbygging, må jeg også erkjenne at den hadde med seg elementer som sterilisering av tatere og fornorskingspolitikk mot samer, som er en skamplett i vår velferdsbygging.

Gode motiver

I vår iver etter like muligheter og utjamning, ville vi også jamne ut et kulturelt mangfold som vi burde ha tatt bedre vare på. Når man ser tilbake på historien, har man en tendens til å tillegge aktørene den gangen onde motiver. Men motivene var jo gode. Samer og tatere skulle ha de samme rettighetene som nordmenn. Men respekten for minoriteter og deres språk og kultur manglet totalt. Så det hjelper ikke at vi har gode hensikter i dagens integreringsdebatt.

Minoritetsvern

Vi kan feile også i dag. Dagens debatt om minoriteter skal ha med seg de feilene vi har gjort i forhold til minoriteter i Norge. Og den skal ha med seg Bjørnsons nasjonale og internasjonale engasjement for undertrykte folk. Vi er alle minoriteter, sa Bjørnson. - Er vi det? Rent teoretisk er vi jo alle det i en eller annen forstand. Men vi må være forsiktige med å bruke tanken om at vi selv er en eller annen minoritet til å tro at vi dermed kan forstå andre minoriteter. Et godt minoritetsvern må bygge på at majoriteten aldri fullt ut kan forstå ulike minoritetenes erfaring med å være en minoritet.

Hensikter

Det holder ikke med gode hensikter. Minoritetene må få lov til å definere sin egen situasjon.Et eksempel på det er diskusjonen om den nye kristendoms- og religionsfaget som ble innført på nittitallet. Hensikten var god. Man skulle la barn av humanetikere eller jøder slippe å gå ut av klasserommene. Kristendoms- og religionsfaget skulle være et inkluderende fag som skulle bidra til dialog. Men alle tros- og livssysnminoriteter i Norge engasjerte seg sterkt mot det nye fagets profil. Faget var for mye det gamle kristendomsfaget, mente de. Kristendom light.

Selvbestemmelse

Og de fikk jo rett i sin kritikk: faget ble faktisk dømt i den europeiske menneskrettighetsdomstolen i 2007. Av det må vi lære: Det er ikke majoritetens hensikter som avgjør om minoriteter er inkludert. Det er det minoriteten selv som må definere. På Bjørnsons tid var minoritsvern og kampen for universelle rettigheter to sider av samme sak. Minoritetenes rett til selvbestemmelse gikk hånd i hånd med kampen for universelle rettigheter.

Likestilling

I dag er dette vanskeligere. Likestilligsidealet kan stå opp mot minoritetsvernet. Førstegenerasjons innvandrere har krevd at vi må respektere at de har andre familienormer og kjønnsroller enn oss. Men så vokste døtrene deres opp, og sa: ”Vi vil ha de samme rettighetene som norske kvinner”. Det er her de krevende debattene om det flerkulturelle samfunnet ligger - hvor ulike viktige idealer står opp mot hverandre – hvor universelle rettigheter står opp mot minoritetsvern.

Politikvinner

Ta spørsmålet om hijab i politiet. Hensikten var å gi alle tilgang til arbeidslivet på sine premisser. Så kommer det yngre politikvinner med muslimsk bakgrunn og sier: «Nei. Selvsagt skal vi ha de samme uniformene som de norske politikvinnene». Eller i spørsmålet om hvorvidt Frelsesarmeens ungdom skal få statsstøtte når de ikke gir homofile ledende posisjoner fordi de mener det strider mot deres religion. Er det da religionsfriheten eller de homofiles rett til å bli beskyttet mot diskriminering som skal veie tyngst?

Prinsipper

En debatt er enkel når man skal ta standpunkt for eller imot et prinsipp. Men det er når ulike gode prinsipper står opp mot hverandre, at debatten virkelig blir krevende, men også mest interessant. ”Bjørnson i kamp for Europas undertrykte folk” av Aldo Kiel, som Nasjonalbiblioteket nå gir ut, er et viktig bidrag i forståelsen av Bjørnsons kamp for minoritetenes rettigheter. Jeg vil takke Aldo Kiel for denne boka.

Jeg vil også takke Edvard Hoem for at han i folkeopplysningens ånd drar rundt i landet og gjør Bjørnsons virke levende og aktuelt. Jeg vil også takke festivalens ledelse, ansatte og frivillige for engasjementet de skaper for Bjørnson og for viktige litterære diskusjoner som dette. Kunsten skal fortolke den tiden vi lever i. Det gjør Bjørnson fortsatt i dag. "