Demonstrerte: Tolk Neringa Ozolina deltok i markeringen utenfor fylkesnemndas møte i Molde mandag. Foto: Erik Birkeland

Demonstrerte: Tolk Neringa Ozolina deltok i markeringen utenfor fylkesnemndas møte i Molde mandag. Foto: Erik Birkeland

Tolk ledet aksjon mot barnevernet

- Problematisk, men ikke forbudt, sier Domstoladministrasjonen

At en tolk opptrer som aktivist i barnevernsaker er problematisk, men ikke forbudt, sier Domstoladministrasjonen.

– Det er hver enkelt domstol som leier inn tolk og derfor må ta stilling til hvem de vil engasjere, forteller seniorrådgiver Terje Karterud i Domstoladministrasjonen.

Når han får høre om den litauiske tolken Neringa Ozolina fra Ålesund som ledet demonstrasjonen mot barnevernet i Molde mandag, peker han på at tolker lever av å ha tillit fra alle parter.

– Korrupt

Til litauisk media har tolken omtalt Norge som korrupt, og at barnevernets omsorgsovertakelser drives fram av et profittmotiv, med litauiske barn som attraktiv gevinst.

– Det blir opp til hver enkelt domstol om dette skal få konsekvenser, siden de sjøl engasjerer tolkene, som ofte er sin egen arbeidsgiver. Vår anbefaling er at de engasjerer de med best formelle kvalifikasjoner, sier Karterud som er systemansvarlig for domstolenes bruk av tolk.

Taushetsplikt

Den litauiske tolken har engasjert seg i flere litauiske barnevernsaker som har gått i fylkesnemnd og domstol, sist saka med 7-åringen som ble bortført fra Molde i januar.

Hvorvidt man kan gå ut i media med en sak, forklarer Karterud slik:

– De tolkeetiske retningslinjene anbefaler generell taushetsplikt for alt en tolk får vite når man tolker. Det er imidlertid ikke forbudt for aktørene å opplyse om ting som skjer i en åpen rettssak. Barnevernsaker går derimot nesten alltid for lukkete dører, så der vil man måtte bli løst fra taushetsplikten av den private parten.

– Betyr det at man kan snakke om en barnevernsak om man har foreldrenes tillatelse?

– Da må man i hvert fall vite eksakt hva man kan videreformidle. Norske familier har jo gjort dette i media tidligere. Men det strider mot de tolkeetiske retningslinjene om at tolken har taushetsplikt.

Ifølge disse retningslinjene bør tolker heller ikke ta parti i en sak i retten, kun gjengi det som blir sagt.

– Kan man ta parti om saka er avsluttet?

– Da er man tilbake til tillitsspørsmålet. Det ligger i bunn hele vegen, og vil være vesentlig for spørsmål om seinere oppdrag.

– Kan dette få konsekvenser for en tolk?

– En tolk er avhengig av tillit fra alle parter, på samme måte som domstolene er det. Så får man sjøl avgjøre om dette styrker tilliten eller ikke, sier Karterud.

– Retningslinjene for tolker er som «Vær varsom»-plakaten for journalister, og lik andre yrkesgrupper finnes det gode og dårlige tolker. De som er erfarne brukere av tolk, gir ofte tilbakemelding når de opplever at det ikke fungerer.

Mer å lese på Rbnett:
 
Seniorrådgiver: Terje Karterud i Domstoladministrasjonen har ansvar for bruk av tolk i domstolene. Foto: Domstol.no

Seniorrådgiver: Terje Karterud i Domstoladministrasjonen har ansvar for bruk av tolk i domstolene. Foto: Domstol.no

Leses nå
 
Nyheter

Slik skal han nyte livet som pensjonist

Lodve Solholm har starta nedtellinga som Fylkesmann. Bur både i Ålesund og Molde, men er ikkje i tvil om kva som er favorittlaget.

Sjukefraværet går ned

Men Møre og Romsdal er fremdeles over landsgjennomsnittet.

Mobbeteam skal inn i de «rustne» sakene

Rykker ut når mobbesaker ikke lar seg løse av skoler og kommuner

– Fikk god start i Molde

Sunndal Sparebank godt fornøyd med nyetablering.