Kan forsvinne: Skjebnen til den 230 år gamle blodbøka ligger hos Molde kommune. Første møte i saka er 27. januar. (Foto: Erik Birkeland)

Kan forsvinne: Skjebnen til den 230 år gamle blodbøka ligger hos Molde kommune. Første møte i saka er 27. januar. Foto: Erik Birkeland

Kjemper for blodbøka: Wollert Dankert Krohn og Svanhild Krohn har ikke tenkt å gi seg med det første. De ønsker å bevare den 230 år gamle bøka, og mener den er et kulturminne. De får støtte fra Årø og Røbekk velforening, samt gruppa «blodbøkens venner» på Facebook. (Foto: Erik Birkeland)

Kjemper for blodbøka: Wollert Dankert Krohn og Svanhild Krohn har ikke tenkt å gi seg med det første. De ønsker å bevare den 230 år gamle bøka, og mener den er et kulturminne. De får støtte fra Årø og Røbekk velforening, samt gruppa «blodbøkens venner» på Facebook. Foto: Erik Birkeland

Tenker sikkerhet: Flyplassjef ved Molde lufthavn Årø, John Offenberg, er opptatt av sikkerheten. (Foto: Bjørn Brunvoll)

Tenker sikkerhet: Flyplassjef ved Molde lufthavn Årø, John Offenberg, er opptatt av sikkerheten. Foto: Bjørn Brunvoll

Avgjør striden om blodbøka

Det blir opp til Molde kommune å avgjøre skjebnen til det gamle treet ved flyplassen.

I 230 år har den storslåtte blodbøka stått på eiendommen til Svanhild og Wollert Dankert Krohn på indre Årø gård. Halvparten av huset og hele hagen til Krohn ligger innenfor flyplassens sikkerhetssone. Blodbøka strider mot høyderestriksjonene til flyplassen. Avinor og Krohn har ikke blitt enige om en løsning på problemet. Det blir derfor opp til Molde kommune å avgjøre om blodbøka skal eksproprieres.

Fugler

Ifølge Avinor utgjør blodbøka en stor fare for flysikkerheten. Både når det gjelder høgde og ansamling av fugler. Det har vært over 30 såkalte birdstrikes i perioden 2009–2013.

– Avinor kan ikke bevise at disse fuglene kom fra treet vårt, sier Wollert Krohn.

Overvåket

I 2013 ble det satt opp videokamera på eiendommen til Krohn for å registrere antall fugler i bøken og to almetrær på området.

I rapporten ble det konkludert med at blodbøka ikke tiltrakk seg store mengder fugl. Krohn gikk med på å felle de to almetrærne. Med det trodde han det var inngått en felles forståelse om at bøka skulle få stå. 

Flyplassjef ved Molde lufthav Årø, John Offenberg, avkrefter at en slik forståelse var endelig.

– Vi så det som en mulighet, men vi utstedte ingen garanti. Til sjuende og sist er det Luftfartsverket som bestemmer, ikke vi. En måned etter at Krohn anså saka som avgjort, mottok han et brev om at bøka likevel måtte fjernes.

Høgde

– Sjøl om fugl og dyr er en stor fare for flysikkerheten, blir treets høgde på cirka 20 meter, ansett som det største hinderet sier Offenberg.

Treet ikke er forenlig med høyderestriksjonene i reguleringsplanen for lufhavnen.

– Reguleringsplanen kom i 2004, og lufthavna fikk en tiårsperiode til å iverksette tiltakene. Blant annet å rydde opp i farlig vegetasjon rundt flyplassen, sier Offenberg.

– Hvorfor har ikke ekspropriasjonen av blodbøka kommet opp tidligere?

– Dette er ikke noe hastevedtak. Vi tok kontakt med Krohn for tre-fire år siden. Vi har ikke ønsket å gjøre tiltak på naboens grunn før det var nødvendig, sier han.

Ikke godt nok

Krohn synes ikke begrunnelsen for en eventuell ekspropriasjon er god nok. Spesielt ikke når det 14 meter høge bolighuset ikke anses som en risiko.

– Jeg tror ikke de vil gjøre noe med huset fordi det er en krevende prosess, sier han. De ønsker å bli værende, men blir bekymret når treet som utgjør en så stor fare, kun står 3,5 meter fra verandatrappa. Offenberg sier at huset utgjør en mindre risiko.

– Det ville vært en altfor stor inngripen å fjerne et bolighus. Det ønsker vi ikke å utsette naboene våre for, sier han.

Svanhild Krohn synes det er en uforståelig behandling av hindre ved flyplassen.

– Både terreng og bygninger utgjør fysiske hinder. Men det er bare trærne som blir regnet som for farlige. Huset vil være et massivt og langt verre kollisjonshinder enn blodbøka, sier hun.

Flyplassjefen understreker at de kun prioriterer de hindrene som er lette å fjerne.

– Vi skal fjerne så mye som lovverket tillater. Slik at flytrafikken skal gå så sikkert som mulig. Det er høge krav til sikkerhetsmarginen i flybransjen, sier han. Han forteller videre at dette resulterer i få ulykker.

– Det har vi tenkt å fortsette med, sier han.         

Kommunen avgjør

På anmodning fra Avinor, skal saka tas opp til politisk behandling i plan- og utviklingsutvalget i Molde kom-mune 27. januar. Der skal blodbøkens framtid diskuteres. Plan- og utviklingsutvalget innhenter uttalelse fra de berørte partene i saka. Ekteparet Krohn får derfor mulighet til å komme med sine egne synspunkter.

– Disse dokumentene legges ved sakspapirene, slik at alle møtedeltakerne skal være godt opplyst i forkant av møtet, sier kommunalsjef i Molde kommune, Eirik Heggemsnes. Ekteparet Krohn skal være til stede under møtet.

– Det eneste som er sikkert, er at vi ikke gir oss uten kamp, sier de.

Klassisk konflikt

John Offenberg synes det er beklagelig at dette skal gå utover eiendommen til Krohn.

– Jeg har stor forståelse for at dette er vanskelig. men det er en klassisk konflikt mellom offentlig myndigheter og privatpersoner. Vi må gjøre jobben vår, og dette anser vi som en situasjon som ikke kan vedvare, sier han.

Familien Krohn synes det er hyggelig å være nabo med flyplassen, men opplever det som trist at det går hardt utover eiendommen.

– Det er trivelig at hagen og huset vårt er det første passasjerene ser når de ankommer Molde. Men det er trasig at det skal oppstå en konflikt mellom flyplassen og oss som bor her. Det tar på, sier Svanhild Krohn.

– Jeg synes hele saka er beklagelig, men vi må ta hensyn til flysikkerheten og passasjerene våre, sier Offenberg.

Mer å lese på Rbnett:
 

Romsdals Budstikke ønsker en åpen og saklig debatt. Alle innlegg blir kontrollert etter publisering. Vi forbeholder oss retten til å forkorte, redigere og fjerne innlegg.

Leses nå
 
Nyheter

– Kun Nesaksla er aktuell for gondolbane

Et samstemt formannskap vedtok å jobbe videre med prosjektet.

– Må vi selge kirker?

Rauma-politikerne bekymra for penger til  drift og vedlikehold av kirker.

Vil flytte Måndalen skole

Forslaget til Magnhild Vik utløste reaksjoner i formannskapet.

Pasientenes helsetjeneste

«Vi mener godkjente private aktører er et godt supplement til det offentlige tilbudet og at alle bør ha tilgang til alle godkjente behandlingsinstitusjoner.»

Nytt helsehus om sju måneder

– Innflyttingen i Åndalsnes helsehus innebærer ingen nedbemanning, sier avtroppende rådmann Oddbjørn Vassli.

– Kun Nesaksla er aktuell for gondolbane

Et samstemt formannskap vedtok å jobbe videre med prosjektet.