Voksende uro over tollbemanning

Både stortingspolitikere, politi og tollansatte frykter at manglende bemanning i Tolletaten skal gå ut over kontrollen ved landets grenser.

Både politikere og ansatte i Tolletaten er bekymret for at pengekutt og lavere bemanning skal føre til at sikkerheten på grensa blir dårligere.  Foto: NTB scanpix

Nyheter

– Jeg er veldig bekymret, sier Arbeiderpartiets Arve Sigmundstad til NTB.

I onsdagens spørretime på Stortinget vil Østfold-representanten utfordre regjeringen og finansministeren på bemanningssituasjonen i Tolletaten.

Bekymringsmeldinger

I det siste har Sigmundstad mottatt flere bekymringsmeldinger fra tollansatte.

– De forteller om ressursmangel, kutt i budsjettene som igjen fører til kutt i bemanningen på kveld, helg, natt og helligdager – og kutt i overtid, sier han.

Blant annet har tollansatte fortalt at lav bemanning gjør at mistenkelige objekter får passere fritt over grensa, mens større aksjoner, myntet på de store kriminelle aktørene, nedprioriteres eller avlyses helt dersom det koster penger eller tar for lang tid.

– Uforsvarlig

Leder i Norsk Tollerforbund Fredrik Støtvig bekrefter bildet.

– Vi er uforsvarlig tynt bemannet, og det går ut over samfunnssikkerheten, sier han til NTB.

I 2016 lovte regjeringen på styrke grensekontrollen med rundt 120 årsverk. Men sommeren 2017 hadde satsingen kun resultert i tre ekstra tjenestemenn, ifølge Støtvig.

– Vi gjorde en kartlegging. Nå er regnestykket enda verre, ettersom vi kommer til å miste flere, sier Støtvig.

For samtlige tollregioner har tolldirektøren vedtatt et kutt i rammene på 3 prosent i 2018 for å kunne ha midler til utviklingsprosjekter. Samtidig er det innført rekrutteringsstopp av nye aspiranter i år og neste år.

– Derimot har det blitt iverksatt insentiver for at folk skal slutte. Mellom 30 og 40 er nå på en sånn løsning, sier Støtvig.

Politiet bekymret

Politiet deler Tollerforbundets bekymring.

– Tolletatens operative evne i grensekontrollen er på et kritisk lavt nivå i deler av døgnet, sier Parat-leder i politiet Unn Kristin Olsen til NTB.

Hun frykter at økt innførsel av blant annet narkotika og menneskesmugling blir konsekvensen, noe som igjen vil føre til økt arbeidsmengde for politiet.

– Vi anser det som svært lite samfunnsnyttig at politiets ressurser må brukes på oppgaver som egentlig ligger til en annen statlig etat. Jo færre tollere i arbeid, jo mer behov er det for økt mannskap i politiet, sier Olsen, som viser til at politiet, i likhet med Tolletaten, skal effektiveres og allerede har stramme budsjetter å forholde seg til.

Dårlig stemning

Økt satsing på moderne tekniske løsninger er blant årsakene til bemanningskuttene, mener Støtvig.

– For eksempel har regjeringen investert mye penger i kameraovervåking. Det er et fantastisk hjelpemiddel, men hjelper lite dersom vi ikke har menneskelige ressurser som kan fange opp mistenkelige objekter, konstaterer han og påpeker at dette skaper dårlig stemning blant de tollansatte.

– Folk har lyst til å gjøre en god jobb, men dette går ut over arbeidsmoralen.

Ifølge Støtvig trengs det ekstrabevilgninger på minst 250 millioner kroner i året for å holde den operative kraften i Tolletaten ved like inntil effekten av reformene slår inn. Etaten får i dag om lag 1,6 milliarder kroner i året over statsbudsjettet.

Andre gang

Det er andre gang på kort tid at denne saken tas opp i Stortinget. 23. mars stilte Senterpartiets Sigbjørn Gjelsvik spørsmål til Siv Jensen om hun mente hun har tilstrekkelig kontroll på Norges grenser.

– Jeg mener vi har en god tolletat med mange engasjerte og dyktige tjenestemenn og har et godt utgangspunkt for videre utvikling av etaten. Ytterligere satsing på Tolletaten vil imidlertid måtte veies opp mot alle andre gode formål i den ordinære budsjettprosessen, var Jensens svar.