Jakt gjør bjørneunger til mammadalter

Ny forskning viser at ungene blir lenger hos bjørnemamma. Det fører igjen til at hunnene får færre unger.
Nyheter

Menneskers aktiviteter påvirker dyrelivet og naturen over hele kloden. Nå viser ny forskning at vår jakt også endrer forholdet mellom mor og barn hos den skandinaviske brunbjørnen.

Menneskets jakt har endret bjørnemors omsorg og hvor ofte hun får unger, opplyser professor Jon Swenson fra NMBU – Norges miljø- og biovitenskapelige universitet på Ås.

– Det vanlige har vært at ungene følger mor i halvannet år, sier han.

– Bare unntaksvis har de fulgt henne i to og et halvt.

Dette har nå endret seg. I dag følger flere unger bjørnemor et ekstra år, i motsetning til for 15–20 år siden.

– Mennesket er nå en evolusjonær kraft i bjørnenes liv, sier Swenson.

Får sjeldnere unger

Hunnenes nye strategi innebærer både fordeler og ulemper. Hunner som beholder ungene lenger, lever tryggere, men på den annen side får de unger sjeldnere. Dette reduserer deres totale antall avkom gjennom livet.

– I et evolusjonært perspektiv er dette i utgangspunktet ikke hensiktsmessig, kommenterer Swenson.

Forskningsobjekter

De skandinaviske bjørnene er en av verdens mest overvåkede dyrebestander. Norske og svenske forskere har fulgt dem tett siden 1984.

– Det skandinaviske bjørneprosjektet er et av verdens to lengst pågående forskningsprosjekt på bjørn, sier Swenson, som har fulgt prosjektet siden starten.

Forskerne har fulgt over fem hundre bjørner, mange fra fødsel til død, opplyser NMBU i en pressemelding. Forskningsrapporten er offentliggjort i Nature Communications tirsdag.

Flere blir skutt

Antallet skutte bjørn i Sverige har steget jevnt i dette tidsrommet. I perioden 2010–2014 skjøt svenske jegere cirka 300 bjørner hvert år.

I de aller fleste land som tillater jakt på bjørn, er det forbud mot jakt på familiegrupper.

– En enslig hunn har fire ganger så høy sannsynlighet for å bli skutt som en med unger, forteller Swenson.