HJELSET: Det er Kristin Steffensen, seksjonsleder alderspsykiatri N/R, som uttaler dette. Hun understreker at Helse Møre og Romsdal HF ønsker å gi en mest mulig generell uttalelse om saken. Men de bekrefter at Kåre Orøy ble utsatt for at det ble stilt en feil diagnose.
I fem år trodde Kåre (64) at han hadde demens. Så kom kontrabeskjeden
– Vi har stor forståelse for den frustrasjon og fortvilelse som pasient og pårørende får i forbindelse med at det stilles feil diagose eller gjøres endring av diagnose. Vi ønsker best mulig utredning og behandling for de som trenger det. Å sette en diagnose er en kompleks og sammensatt vurderingsoppgave. Gjør vi feil må vi se hva vi kan lære, og det inkluderer også å møte pasienten i etterkant slik at vi får mer informasjon, sier Steffensen.
Kompleks utredning
Hun understreker at en demensutredning er lang og kompleks, og baserer seg i stor grad på å utelukke andre årsaker til kognitive endringer. Som blant annet somatiske tilstander og depresjon.
– Pasienter med mistanke om demens eller kognitiv svikt blir i de fleste tilfeller henvist fra fastlegen på bakgrunn av pasientens subjektive opplevelse, observasjoner fra pårørende og undersøkelser hos fastlegen. Det kan være endringer i hukommelse, orienteringsproblemer, emosjonelle endringer – som påvirker evnen til å klare seg i dagliglivet.
Kognitive tester er også en del av utredningen. Disse gir et øyeblikksbilde av pasientens kognitive kapasitet her og nå, og kan over tid sammen med opplysninger og observasjoner fra pårørende og andre relevante kilder, gi indikasjon på eventuell utvikling av sjukdommen.
– Dersom det er nok indikasjoner på demens, blir det gitt en diagnose og eventuell medisin for å dempe og begrense symptomene. Det blir også lagt inn jevnlige kontroller for å sjekke utviklingen av sjukdommen. Yngre personer som får en demensdiagnose får tett oppfølging fra alderspsykiatrien over tid. En utvikling fra mild kognitiv svikt trenger ikke å utvikle seg til demens, opplyser Kristin Steffensen.
Tett kontakt med pårørende
Å sette en demensdiagnose blir altså gjort etter svært grundige prosesser, som tar lang tid. Og som involverer tett kontakt også med de pårørende.
På spørsmål om hvor uvanlig det er at det stilles feil diagnose som i tilfellet Kåre Orøy, svarer Steffensen at «det kan skje unntaksvis».
I dag har over 77 000 mennesker i Norge demens, og trolig vil antallet fordobles fram mot 2040. Mange tror demens kun rammer eldre, men også yngre personer kan få sykdommen. Av alle som lever med demens i dag, antas det at rundt 4 tusen er under 65 år. Over 350 tusen er nær pårørende til en med demens, som skyldes sjukdom i hjernen. De vanligste symptomene er dårligere hukommelse, problemer med språket og vanskeligheter med daglige gjøremål.