Helsevesenet gir toppledere som slutter i jobben, sluttordninger som er så omfattende at de vekker oppsikt. Sjøl om toppledere og direktører sier opp jobben sjøl, får de med seg lønnsordninger det er vanskelig å finne noen for av rimelighet ved. Det siste eksempelet er administrerende direktør ved Universitetssykehuset for Nord-Norge (UNN), Tor Ingebrigtsen. 9. februar forlot han jobben etter en konflikt med styrelederen for morselskapet, Helse Nord. Ingebrigtsen ble anklaget for å ha framsatt trussel mot styrelederen i Helse Nord. Med på veg ut fra direktørjobben fikk Ingebrigtsen en avtale som innebærer at han opprettholder lønna på 1,9 millioner kroner ut året, og deretter går over i ei stilling som rådgiver for helseforetaket eller professor II ved Universitetet i Tromsø med årslønn på rundt 1,6 millioner kroner.

I Møre og Romsdal er det ikke mer enn drøyt tre år siden daværende direktør Astrid Eidsvik sa opp jobben og gikk på dagen. Etterpå fikk hun en sluttpakke verdt 2,6 millioner kroner, tilsvarende 18 måneders etterlønn.

Den som er leder for et helseforetak, forvalter enorme verdier på samfunnets vegne, i form av menneskelige ressurser og penger. Lønna skal avspeile dette store ansvaret. Den dagen lederen ikke gjør en fullgod jobb lenger, enten fordi vedkommende ikke forholder seg til eierens styring, eller ikke har orden på pengene eller opptrer på en utilbørlig måte, må lederen gå. Oftest tilbys lederen da en annen stilling i helseforetaket. Det er etter vår mening ubegripelig at en avgått leder som går over i en rådgiverstilling, fortsatt skal ha lønn på nivå med det landets statsminister har. Senterpartiets helsepolitiker Kjersti Toppe er blant dem som reagerer på de grenseløse ytelsene til avgåtte direktører i helseforetakene, og bruker betegnelsen «over alle støvleskaft» på sluttavtalene direktørene har fått.

Det kan se ut som om helsevesenet mener seg frikoplet fra lønnsnivået i offentlig forvaltning. Dette er fellesskapets penger som er ment å bli brukt på å gi pasientene bedre helse, ikke drysses til ledere som slutter eller får sparken. Helseminister Bent Høie (H) må gjøre noe med praksisen. Når direktører og ledere ansettes må det brukes standardavtaler som beskriver både lønnsnivå og sluttordninger i et omfang som kan aksepteres av skattebetalerne.