– Det er mange myter, men slik jeg kjenner til er det lite forskning på hvorfor det er ulike skoleresultater for gutter og jenter i Norge. Men forskjellen er jo der, både nasjonalt og internasjonalt, sier fagsjef skole i Molde kommune Ivar Vereide.
Myter og forskning
Bedring på mange områder for moldeskolen – Vi trenger et løft for guttene
Nesten sju av ti elever som mottar spesialundervisning i Molde, er gutter. Andelen følger den nasjonale trenden. I den har også mye leik på 1. trinn måttet vike til fordel for mange kompetansemål.
– Hvilke tanker gjør du deg om dette etter mange år i skolen?
– Til en viss grad er det kanskje større forventninger til jentene. Det er også pekt på at jentene er flinkere til å tilpasse seg normene og strukturen i dagens skole, som består av samarbeid, men også å kunne jobbe godt sjølstendig. Kanskje har gutter, avhengig av alder, en større utfordring med å jobbe for seg sjøl? spør fagsjefen, og understreker at det er tanker, ikke sikre fakta.
– Man kan også spørre seg om jenter generelt jobber mer med skolearbeidet? sier han.
Lesing helt sentralt
Et faktum han vil trekke fram, er lesingens betydning.
– Forskning viser at språket utvikles tidligere hos jenter, og at de generelt lærer seg å lese tidligere. Siden lesing er så sentralt, får det følger for andre fag. De største kjønnsforskjellene er i fag med vekt på lesing. Mest i norsk og minst i matematikk, påpeker Vereide.
Derfor har skolen og foresatte et felles oppdrag med å få gutter til leser mer:
– Det handler både om å lese for, lese med og å tilby stoff de er interesserte i å lese. Noen skoler har allerede hatt suksess med egne leseprosjekt.
Vil vurdere tilrettelegging
Ifølge Vereide bør man imidlertid være forsiktig med å underbygge kjønnsforskjellene. Det forskningen enes mest om, er at foreldrenes utdanningsnivå betyr mest for resultatene.
– Vi må likevel vurdere om vår tilrettelegging av opplæringen i skolen tar nok utgangspunkt i gutters interesser og forutsetninger. Det er viktig å prioritere det vi vet er sentralt for alle elever, som struktur og god læringsledelse, god relasjon mellom elev og lærer og tilrettelegge for at alle elever kan oppleve mestring, sier han.
Endrer læreplan
I den nye læreplanen blir det blant annet færre kompetansemål, og dermed mer tid til ulike tema, opplyser fagsjefen.
– Elevene vil da få mer oversikt og forståelse på et fagområde. Dette kan være positivt for guttene, siden de ser ut til å håndtere faktabasert kunnskap bedre enn kunnskap som krever mer refleksjon og fortolkning, forteller Vereide.
Vil ha gode lærere uansett kjønn
I Molde finnes det ingen tiltak for spesifikt å rekruttere flere mannlige lærere, slik Ap-politiker og lærer Einar Hernborg etterlyste i kommunestyret.
Jo lenger ned på trinnene i skolen, jo større kvinneandel.
Ifølge skolefagsjefen er det viktigste for dem å få de beste og mest motiverte lærerne, uansett kjønn.
– Det er ingen studier som støtter at det er en fordel med mannlige lærere for gutter.
– Ser du at det kan gjøre noe for miljøet på skolen å ha flere mannlige lærere?
– Ja, men det er ikke hold for å si at læringsarbeidet er bedre med mannlige lærere. At det er positivt med en kjønnsbalanse for miljøet, det tror jeg. Med flere mannlige kolleger blir det trolig lettere å holde på de mennene som starter som lærere også, ikke ulikt utfordringen barnehagesektoren har, påpeker Vereide.