Ved flere barneskoler i vårt område er lærere bekymret over stygg språkbruk blant elevene. Mens det før som oftest var de eldste barna som brukte stygge ord, har dette nå også spredt seg langt ned i aldersklassene.

Banning og nedsettende uttrykk som spiller på kjønn, seksualitet og etnisitet er ikke nytt – verken i skoler eller ellers i samfunnet. Men når små barn bruker slike uttrykk, som de neppe har forutsetninger for å skjønne sjøl, forstår vi at det skaper bekymring.

Er det verre enn før? Og hvorfor har det i tilfelle blitt slik? Lærerne peker på sosiale medier, Youtube, dataspill og TV-serier blant annet, som kilder til ordbruken.

Blant større barn og blant ungdom er oppførsel i sosiale medier aktuelt tema. Avisa Aftenposten har vist at blant ungdom er lovstridig deling og opptak av seksualiserte situasjoner blitt veldig vanlig. Mange skjønner ikke alvoret før politiet står på døra.

Det er voksnes ansvar å gripe inn når barn bruker ord og uttrykk som krenker andre, eller oppfører seg dårlig i det digitale samfunnet.

Men vi voksne bør starte med oss sjøl. Hvordan oppfører vi oss, både ute i samfunnet og når vi sitter bak tastaturet? Denne uka åpnet statsminister Erna Solberg integreringskonferansen med å uttrykke sin bekymring over netthest. – Det er noe som bekymrer meg. Særlig reaksjonen som har kommet mot unge, nye stemmer, sa Solberg.

Vi skal ha nulltoleranse mot mobbing, også i språket. Foreldre og lærere har et stort ansvar for å være gode forbilder og gi god opplæring i hvordan vi skal oppføre oss mot hverandre, også i det komplekse og uoversiktlige digitale samfunnet. Det gjelder oss alle – uansett alder.