– Publikum hadde forventninger om gull etter gull. Presset ble høgere. Det var ikke alle som taklet det. En dag kan du føle deg fullstendig mislykket. Neste dag føler du deg fullkommen. Det er en prestasjonskultur, og det konkurranse om å få jobben. Spiller du dårlig, blir du satt på benken, og det er noen andre som får sjansen. Det er klart at man føler press for å prestere. Det står bestandig noen bak deg, klar til å overta. Men det er bare fotball. Det finnes viktigere ting i livet. Det må vi huske. Det er ikke verdens undergang om man ikke lykkes. Det går bra, forteller Daniel Berg Hestad om presset og forventningene man opplever som fotballspiller.

I 2015 publiserte den internasjonale spillerorganisasjonen, FIFpro, en undersøkelse som omhandlet fotballspillere og psykisk helse. Resultatene fra undersøkelsen ble publisert i VG tidligere i år.

Den tok for seg både aktive og pensjonerte spillere fra fem ulike land. Spania, Frankrike, Finland, Sverige og Norge. Undersøkelsen startet i 2014, og spillerne ble kartlagt i en 12-månedersperiode. I 2015 var resultatene klare. Av 119 spillere i Norge, oppga 43,4 prosent at de hadde slitt med angst og depresjoner i løpet av karrieren. 23,8 hadde slitt med søvn, og 6,9 med alkohol.

I denne reportasjen har vi snakket med MFK-manager Ole Gunnar Solskjær, psykolog Stål Bjørkly, tidligere Molde-spillere Daniel Berg Hestad, Magne Hoseth, Molde-kaptein Ruben Gabrielsen, spillerkoordinator Marcus Andreasson og daglig leder for AkerAkademiet Knut Hallvard Eikrem (Reportasjen med Eikrem blir publisert på Rbnett lørdag morgen.) De forteller hvordan klubben jobber for å forebygge psykiske problem blant spillerne, i tillegg til personlige erfaringer fra et langt fotballiv.

– Lærte oss å tenke riktig

Ole Gunnar Solskjær har følt presset både på bana som spiller, og fra sidelinja som manager. I desember 1994 kom han til Molde, og et og et halvt år seinere var han solgt til Manchester United. Under tida i Molde var han aldri nervøs. Han gledet seg til hver kamp. Det takker han daværende trener, Åge Hareide, for. Presset fra klubb, trenere, administrasjon, lagkamerater og familie økte betydelig da han løp ut på graset på Old Trafford. Men sjøl var Solskjær avslappa.

– Jeg er ufattelig privilegert som fikk spille i United. Sjæfen (Sir Alex Ferguson journ.anm.) var psykologen vår. Han visste hvordan han skulle håndtere oss. Men vi hadde også sportspsykologen Bill Beswick i en kort periode. Han gjorde oss bevisst på hvordan vi skulle tenke. Han lærte oss å strukturere uka gjennom ei treningsdagbok.

Solskjær reiser seg fra skinnsofaen på kontoret på Aker Stadion og går bort til bokhylla. Etter litt leiting kommer han tilbake med fire bøker. Han åpner og blar. Tettskrevne sider med tanker og følelser fra tida i United. Innført med blå penn.

– Poenget med treningsdagboka var ikke å skrive inn det konkrete som skjedde på treningen. Men tankene og følelsene før, under og etter. Det ga et bilde av hvordan jeg opplevde egen innsats. Bøkene er til stor hjelp i jobben som trener i dag, sier han.

Tilbake på løkka

Solskjær forteller at som fotballspiller er hver eneste dag en dag du må prestere. Det er fotballspillerne vant til.

– De som spiller for A-laget til Molde har gått igjennom et langt fotballiv. De har talent, men det er det flere som har. De må prestere på hver eneste trening for å komme med når laget toppes. De er vant til å måtte prestere. Når man når toppen i norsk fotball, blir det en slags naturlig progresjon, sier han. Jobben hans er å få Molde-spillerne til å tenke tilbake til da de var 10–12 år, og spilte fotball på løkka, fordi det var artig. Uten resultatjag.

– Tenker du kun på resultat, klarer du ikke å prestere. Resultatet er ikke like viktig. Det er fotball du spiller, det er fotball du kan, sier han.

Solskjær ville heller tatt en avgjørende straffe i en Champions League-finale hver eneste dag, enn å snakke foran store folkemengder. Fordi det er det han er vant til. Han har sjøl opplevd å ikke prestere flere ganger i løpet av karrieren. Fra treningsdagboka i 2000. I forkant av europaligakamp mot Valencia: «Jeg har fått nok av dårlig sjøltillit. Det er ikke om å gjøre å unngå feil, men å gjøre mest positive ting,» skrev han. I 2006 var han på første landslagssamling etter kneskaden han pådro seg i 2005. Da var et av målene nådd.

– Forventningene til meg var skrudd høgt av media. Da måtte jeg spørre meg sjøl hvordan jeg skulle takle det. Jeg måtte være realistisk. Si til meg sjøl at jeg fortjente å være her. Operasjonen var vellykket. Kneet kan ikke lenger brukes som unnskyldning for slurv, sier han.

Bruker egne erfaringer

Solskjær bruker sine egne opplevelser og erfaringer som eksempel for spillerne sine.

– Jeg har jobbet hardt for det jeg har oppnådd, og det er tross alt dette vi vil gjøre og har jobbet for. Jeg har bestandig vært positiv i tankegangen, og det forsøker jeg å la smitte over på dem, sier han.

Et av eksemplene han nevner for Molde-spillerne er fra tida på treningsfeltet til United. Enkelte ganger gjorde han fire eller fem feil på trening, og gjemte seg på sida så han slapp å få ballen.

– Du blir ikke bedre av det. Det er viktig å bevisstgjøre spillerne. Gjør du en feil, få tak i ballen raskest mulig. Prøv igjen. Vi har en mentalitet hvor det å gjøre feil ikke skal være negativt, sier han.

Solskjær har hatt suksess både som spiller og manager. Da han kom til Molde som trener i 2011 tok han og laget klubbens første seriegull, og gjentok bragden året etter. I 2013 ble det cupgull. I 2014 reiste han til Cardiff, og opplevde sin første store nedtur som manager. Klubben rykket ned. Han kom tilbake til Molde i 2016, og det ble en tung sesong for et lag med høge forventninger. Men Solskjær tror det er verre for supporterne enn for klubben.

– Vi er inne i en renselsesprosess. Det kan ta lengre tid enn vi ønsker. Men vi jobber med hodene til spillerne. Som 27-åring hadde jeg vunnet Champions League-finalen og scoret vinnermålet. Likevel hadde jeg dårlig sjøltillit. Når det ikke går den vegen vi hadde håpet, jobber vi hele tida med å øke sjøltilliten til spillerne. Det kan være utfordrende når vi ikke møter forventningene. Det er viktig og betyr mye for oss å prestere. Men så lenge de gir 100 prosent, er det godt nok. Spillerne må være realistisk til egne forventninger. Det blir aldri perfekt, men vi kan streve opp mot det perfekte. Det må vi lære å akseptere, sier han.

Se bak resultatet

Solskjær er opptatt av å strukturere tankene til spillerne.

– Vi må se bak resultatet. Vi trenger ikke spillerbørsen til Romsdals Budstikke for å se om vi har spilt en dårlig kamp. I United fikk jeg 9 av 10 på børsen flere ganger i The Sun og Daily Mirror. Jeg hadde kanskje hatt ei scoring, men hadde likevel spilt en dårlig kamp. Vi må ikke la det rundt oss få påvirke for mye.

Samtidig mener Solskjær spillerne må være gode kompiser med takhøgd nok til å si ifra hvis noen ikke gir alt i kamp eller trening.

– Det er viktig at du gjør jobben din, men det er viktigere å gjøre lagkameratene gode, sa Nils Arne Eggen. Det arbeider vi mye med og. Vi skal beskytte hverandre, og ikke tenke på oss sjøl. Vi er et lag. Solskjær forteller at det å være fotballspiller er kompleks situasjon, og skjønner at det kan være vanskelig å sove før store kamper. Han bruker seg sjøl som eksempel.

– Landslaget skulle spille borte mot Wales. Jeg fikk ikke sove natta før. Jeg tenkte bare på kampen. Dagen etter måtte jeg mobilisere det jeg hadde igjen av krefter. Jeg visste at forberedelsene ikke var perfekte, jeg kunne ikke la det påvirke meg. Jeg gleder meg til kamper som betyr noe. Og sier til guttene at det viktigste er å forberede seg best mulig. Resultatet får bli som det blir. Vi kan ikke tenke at vi skal vinne, da glemmer vi de andre arbeidsoppgavene, sier han.

Døra er åpen

Molde-manageren forteller at alle har følt på frykt for å ikke lykkes. Klubben har en «open door policy», og han vil at spillerne skal komme til han når de har utfordringer. Åpenhet er viktig for oss, sier han. Molde Fotballklubb har ingen fast ansatt psykolog i klubben, men Solskjær og ledelsen setter spillere i kontakt med Norsk Toppfotballsenter. Vi har også profesjonell eksperthjelp som vi når det blir nødvendig, sier han. Men mye gjøres også internt i klubben.

– Vi hadde en spiller som ikke fikk sove. Han var sint fordi han ikke presterte. På spørsmål om hvorfor han ikke presterte, fikk jeg til svar at det var fordi han ikke sov. Mark Dempsey la seg ned på kontorpulten, og sa han skulle lære spilleren en teknikk. Stirr i takhjørnet. Spilleren prøvde, og fikk sove. Vi gjør oss erfaringer. Vi er med på å ufarliggjøre situasjonen spilleren befinner seg i, og hjelper vedkommende i riktig retning, sier han.

Solskjær mener at fotball egentlig er så ufarlig som det går an. Det handler om å komme seg opp på hesten igjen.

– Bjørn Bergman Sigurdarson skulle ta straffe mot Kristiansund i kvartfinalen i cupen, og bomma. Jeg sa til han at hvis det ble straffe i kampen mot Odd, skulle han ta den. Det ble det ikke, så om det blir mot Viking, skal han ta den og. (Det ble straffe til Molde i kampen mot Viking, og Sigurdarson satte ballen i mål. Journ.anm.)

Solskjær bruker samme teknikk også på hans viktigste heimebane. Sønnen Noah (13) spilte kamp på et G15 lag. Laget lå under 1-0, og på overtid ble det straffe. Ingen av lagkameratene ville gå fram for å ta den. Noah gikk fram, tok straffa og bomma. Etter kampen spurte Solskjær hva sønnen skulle gjøre neste gang.

– Score, svarte han.

– Ja, men det viktigste er å ta straffa en gang til, svarte Solskjær.