– Handlingsplanen har favnet bredt

Helsedirektoratet håper fortsatt økt fokus og innsats mot sjølmord bidrar til å redusere antallet.

Nyttige verktøy – Handlingsplanen har blant annet bidratt til utarbeidelsen av flere nyttige verktøy og hjelpemidler som vil kunne føre til en mer målrettet innsats på flere arenaer framover, sier seniorrådgiver Ann Nordal i Helsedirektoratet. Foto: HELSEDIREKTORATET/Rebecca Ravneberg

Nyheter

OSLO: I april 2014 lanserte Bent Høie en handlingsplan for forebygging av sjølmord og sjølskading. Handlingsplanen, som er utgitt av Helsedirektoratet på oppdrag av Helse- og omsorgsdepartementet, omfattet 29 tiltak. Disse skulle styrke innsatsen for å forebygge sjølmord og sjølskading, og øke kunnskapsgrunnlaget og kompetansen i tjenesteapparatet.

Seniorrådgiver Ann Nordal i Helsedirektoratet sier at planen har favnet bredt.

Når livet går i svart

– Handlingsplanen har hatt tiltak rettet mot hele befolkningen, mot sårbare grupper og mot enkeltpersoner med selvmordsatferd. Planen berører flere av sektorers ansvarsområder, og har hatt et særlig fokus på tidlig innsats og forebygging på arenaer hvor barn, unge, voksne og eldre lever sine liv, sier hun.

Flere ferdigstilte tiltak

Planen har omfattet både pågående og nye tiltak. Ifølge Nordal er alle iverksatt.

– Flere er også ferdigstilt, blant annet et e-læringsprogram om sjølmordsrisikovurdering for fastleger og psykologer. Flere kompetansemiljøer har pågående satsinger som videreføres, sier hun.

– Annet pågående arbeid i Helsedirektoratet for at personer skal få tidligere hjelp, er for eksempel satsingen på å øke antall psykologer i kommunens helse- og omsorgstjenester. Det samme gjelder satsinger på arbeid og psykisk helse, det tverrfaglige samarbeidet rundt elever i skolen og styrking av skolehelsetjenesten, og kompetanseprogram for tjenestetilbudene til barn og unge i tilknytning til 0–24 samarbeidet, fortsetter Nordal.

Uheldig dersom mediene ikke skriver om sjølmord

Vegleder til kommunene

En av tiltakene er en vegleder for å forebygge sjølskading og sjølmord. Denne ble gitt ut tidligere i sommer.

– I handlingsplanen heter det at denne skulle bli utviklet innen 2015. Hva er årsaka til at den ble forsinket?

– Arbeidet med det veiledende materiellet startet opp i mars 2015. Det har tatt tid å finne en rett og god form på materiellet, for at det skal kunne oppleves mest mulig nyttig og tilgjengelig for ansatte i kommunen. Innhenting og bearbeiding av kunnskapsgrunnlag er også tidkrevende prosesser. Arbeidet tar tid, ofte lenger enn forventet.

En ny elektronisk plattform i Helsedirektoratet skulle også på plass i denne perioden. Veglederen er utarbeidet av en bredt sammensatt arbeidsgruppe bestående av kunnskaps- og kompetansemiljøer, tjenesteutøvere fra kommuner, spesialisthelsetjeneste og bruker- og pårørendeorganisasjoner, sier Nordal.

– Det har vært gode prosesser med både intern og eksterne høringer, som har sikret at det veiledende materialet har blitt best mulig. Vi er nå svært fornøyd med at det er publisert, fortsetter hun.


NOEN RÅD NÅR LIVET ER VANSKELIG
  • Snakk om det som føles vanskelig med en du har tillit til. Det kan være en venn, en i familien eller legen din.
  • Planlegg positive aktiviteter. Gjør noe hyggelig hver dag – sjøl om du egentlig ikke orker.
  • Del problemene i mindre biter hvis de blir for store og vanskelige.
  • Tenk på det du får til i stedet for alt det du ikke får gjort.
  • Vær mot deg sjøl som du ville vært mot en venn.
  • Kilde: Helsedirektoratet
 

Ment som en anbefaling

Ved lanseringen uttalte Høie at veglederen kun er ment som en anbefaling, ikke en forskrift.

– Hvorfor blir ikke kommunene fulgt opp i dette arbeidet?

– Det veiledende materiellet henviser til hva som er lovpålagte oppgaver, og gir faglige anbefalinger til kommunen. Kommunene har et ansvar om å følge lovverket og yte forsvarlige tjenester, men hvordan de organisere arbeidet, er det kommunene sjøl som avgjør. Rollen til Helsedirektoratet blir å følge med hvordan arbeidet går, sier Nordal.

Langsiktig arbeid

Sjøl om statistikken foreløpig ikke viser en nedgang i antall sjølmord per år i Norge, sier Nordal at det forebyggende arbeidet er viktig.

– Tallet har holdt seg forholdsvis konstant i flere år. Innsatsen og arbeidet med forebygging av sjølskading og sjølmord er et langsiktig arbeid, som med fortsatt fokus og innsats vil kunne gi resultat på sikt. Handlingsplanen har blant annet bidratt til utarbeidelsen av flere nyttige verktøy og hjelpemidler som vil kunne føre til en mer målrettet innsats på flere arenaer framover, sier hun.


HER KAN DU FÅ HJELP
  • Ved akutt sjølmordsfare: Ring 113
  • Legevakta: 116 117
  • Barnevernsvakta: 976 01 616 (åpen hverdager 15.40-08.00, og hele døgnet på helg og høgtider)
  • Helsestasjon for ungdom: 711 12 300/711 11 256 (åpent 14.00-16.00 mandag og torsdag)
  • LEVE Møre og Romsdal: 915 19 816/ra-opska@online.no
  • Ressurstjenesten, enhet for psykisk helse og rus: 948 89 759/www.molde.kommune.no/ressurstjenesten
  • Kirkens SOS, døgnåpen hjelpetelefon: 22 40 00 40/www.kirkens-sos.no for chat og meldingstjeneste
  • Mental Helse, døgnåpen hjelpetelefon: 116 123/www.sidetmedord.no for chat og meldingstjeneste
  • Røde Kors sin hjelpetelefon for barn og unge: 800 33 321/www.korspahalsen.no for chat og meldingstjeneste (åpen 14.00-20.00 mandag til fredag)
  • Alarmtelefonen for barn og unge: 116 111 (åpen 15.00-08.00 mandag til fredag, døgnåpen i helger og på helligdager)
  • Ungdomstelefonen, unge svarer unge: 400 00 777 (åpen 18.00-22.00 alle dager unntatt lørdag)
  • Kontakt fastlegen din eller en annen lege, som også kan henvise deg videre dersom du trenger hjelp hos for eksempel psykolog