– Idrettsklubbene er veldig villige til å ha med de minoritetsspråklige barna, men de sier ofte «Vi vet ikke om dem, vi trenger et mellomledd!»

Det sier Cecilie Tangen Sandanger, rektor ved Kviltorp skole.

Hun har tidligere vært faglig koordinator for innføringstilbudet ved Sellanrå Skole, og vil nå at folk skal melde seg som frivillige «superhelter»i regi av Redd Barna. Formålet er å bidra til at barn i nylig bosatte flyktningfamilier skal få en lettere overgang til det norske samfunnet og komme seg ut i fritidsaktiviteter.

Bindeledd

– I min tidligere jobb oppdaget vi behov som barna hadde undervegs, tilbud som ikke fantes og tilbud som var der men ikke nådde ut til disse menneskene. Et typisk eksempel var at det manglet bindeledd inn mot idrettslag. Skolene gjør det de kan, og klubbene er veldig velvillige til dette, forteller Tangen Sandanger.

Tolk

– Det trenger ikke nødvendigvis være idrett, men bare at man er en tolk inn mot et samfunn som er nytt og ukjent. Si at barnet skal i en bursdagsfeiring. Hva skal det ha på seg og ta med seg som en passende gave?, sier Tangen Sandanger. Hun er også opptatt av å knuse noen myter:

– Jeg ivrer veldig etter å få forklart at alle vil det beste for sine barn. De som kommer hit vil at barna skal integreres. Det er en myte at de som har minoritetsspråklig bakgrunn ikke ønsker å hjelpe til i fellesskapet rundt barna på skolen og utenfor, sier Cecilie Tangen Sandanger.

– Trenger mange

Ines Vujicic er regionrådgiver i Redd Barna Region Midt. Hun sier det er behov for mange flere «superhelter» i Molde.

– Det er viktig at barna får muligheten til å delta i organiserte fritidsaktiviteter slik at de bygger seg opp et godt sosialt nettverk, også utenfor skolen. Vi har allerede koplet opp flere frivillige med nybosatte flyktningfamilier i Molde, men vi trenger mange flere med på laget, forteller Vujicic.

Vennefamilier

Ved Langmyra skole har de et prosjekt gående hvor flyktningbarna kan få seg vennefamilier. Rektor Margaret Mørk sier dette har vært positivt for de barna som har fått prøve det.

– Det har vært en god erfaring for dem som har kommet i gang. Det har vært kjekt. Vennefamiliene har både bidratt inn mot trening, og også med at de kan være med hjem etter skolen og liknende. Vi merker at en del vegrer seg litt for å bli frivillige, men er opptatte av at dette skal være et lavterskeltilbud, forteller Margaret Mørk.

Trenger ikke ta mye tid

Cecilie Tangen Sandanger er opptatt av at det skal kunne kombineres med en ellers travel hverdag.

– Jeg vil råde de som vurderer dette til å ta kontakt med Redd Barna. Det er mulig å få til løsninger slik at man tar med barn som har liknende rutiner som dine, og derfor blir med i din egen rutine. Det er som sagt ikke så mye det er snakk om. Hjelp med skjemaer og foreldremøter, logistikk og oppfølging i sosiale aktiviteter har mye å si i møte med en ny kultur, sier Sandanger.

Hun har også en appell til idrettslagene:

– Oppmenn er veldig viktig. En slik fadder som vi har snakket om kan være med på å registrere dem og ta de med på de første treningene. Etter det må de ha oppfølging videre og da blir oppmenn viktig. Blant dem har jeg opplevd så mange flinke folk som hjelper til, forklarer, linker de opp med andre som skal kjøre samme veg og ringer en ekstra gang for å minne på, sier Cecilie Tangen Sandanger.