Skisserer framtidas forsvar

Vurderer felles ledelse for Hæren og Heimevernet, og førstegangstjeneste på 16 måneder.
Nyheter

Landmaktutredningen vurderer å legge Hæren og Heimevernet under én felles ledelse

Fagmilitære råd taler for å legge Hæren og Heimevernet under én felles ledelse, ifølge Landmaktutredningen.

Utredningen om hvordan Hæren og Heimevernet bør se ut i fremtiden ble lagt fram mandag ettermiddag. Brigader Arild Brandvik gjorde rede for hvordan det har utviklet seg to ulike profesjonsmiljøer etter at Heimevernet overtok det territorielle ansvaret i 2005.

Ved å legge Hæren og Heimevernet under én felles ledelse vil man kunne strømlinjeforme kommandostrukturen og øke evnen til kraftsamling, mener Brandvik.

Det er ikke aktuelt å redusere Heimevernet for å styrke Hæren, lyder konklusjonen. Begrunnelsen er å styrke evnen til helhetlig ledelse.

– Det er imidlertid klart at en slik organisering ikke oppleves som riktig og nødvendig av mange innad i Heimevernet. Ved en eventuell etablering av én felles ledelse for landforsvaret er det derfor viktig å ta hensyn til Heimevernets egenart for å sikre lokal forankring, heter det i utredningen.

Heimevernets skal fortsatt ha en egen identifiserbar organisasjon med egen sjef, men kommandomessig være underlagt sjefen for landforsvaret, ifølge utredningen.

16 måneders verneplikt

Videre går utredningen inn for å legge om førstegangstjenesten.

– Det bør vurderes å differensiere lengden på førstegangstjenesten for personell i kompetansekrevende stillinger til 16 måneder, sa Brandvik.

Dette bør gjelde personell i Hærens reserveavdelinger.

Personell i mindre kompetansekrevende stillinger bør gjennomføre 12 måneders tjeneste, som i dag, og deretter overføres direkte til Heimevernet, foreslås det i utredningen.

Videre foreslås det:

* Strengere praktisering av tjenesteplikt for offiserer, befal og grenaderer som slutter i Forsvaret. .

* Tilby befalsutdanning for soldater umiddelbart etter dimisjon fra førstegangstjenesten.

* Utfordring med rekruttering til HV i de tre nordligste fylker. Ved utskriving bør man derfor ta høyde for at behov i Finnmark skal dekkes.

Styrke satsing i nord

Spørsmålet om hvordan ressursene i Hæren best kan utnyttes har vært et av hovedspørsmålene i utredningsarbeidet.

Forholdet til Russland innebærer behov for å styrke det militære nærværet i nord, går det fram av rapporten.

– Den aktuelle sikkerhetspolitiske situasjonen krever imidlertid mer fokus på forsvaret av Norge, skriver brigader Arild Brandvik.

Derfor anbefaler gruppen at Hærens hovedinnretning fortsetter å være basert på mekaniserte styrker bygget opp rundt den nylig anskaffede og oppgraderte kampvognflåten.

– Spill- og simuleringer viser at én mekanisert brigade utgjør et marginalt volum, men at en økning i bredden av kapasiteter vil kunne sette en motstander i flere dilemmaer, heter det videre i rapporten.