Hvordan skal brann- og redningstjenesten i kommunene være i åra framover? Debatten går heftig i flere kommuner etter at regjeringens forslag om å lage større enheter har flertall på Stortinget. Kommunene i Romsdals-regionen er allerede i gang med å forberede et felles brannvesen. Det mange lurer på, er hva dette betyr for brannberedskapen i den enkelte kommune.

For snart to år siden sendte landets øverste brannmyndighet, Direktoratet for samfunnssikkerhet og berdskap (DSB) ut pålegg til alle kommunene om å samarbeide for å få større enheter innenfor brannvesenet. Hensikten er å lage et brannvesen med heltidsansatte ledere, øke kompetansen og sette brannvesenet enda bedre i stand til å samarbeide med de andre nødetatene; politi og ambulanse, når større ulykker og hendelser inntreffer. I Norge hadde hadde brannvesenet 35.000 utrykninger ifjor.

Det er kommunene som har ansvaret for å ha et kompetent og operativt brannvesen. Kommunene vil naturligvis ordne seg slik at de som skal lede utrykninger og koordinere innsatsen med andre nødetater, har så god kompetanse og trening som mulig. I vår region er Molde kompetansesenter, og de fleste kommunene samarbeider allerede med Molde brannvesen. En kjent måte å organisere tjenesten på, er å formalisere brannvesenet i et interkommunalt selskap, der den øverste ledelsen er i ett selskap. Etter vår mening er et felles brannvesen en fornuftig veg å gå. Men på vegen dit må man ikke miste det som er bygget opp i lokalt. I distriktskommunene er det deltidsansatte brannfolk som har en stolthet til brannjobben og et unikt samhold. Lokale brannfolk har også lokalkunnskapen som kan bety forskjellen mellom liv og død i en krisesituasjon. Vi mener det må legges vekt på å bringe med seg det beste fra to tenkninger: Dagens lokale brannberedskap og kravet til profesjonelle ledere med spesialkunnskap. Kommunene må ikke miste en eneste brannstasjon, selv om ledelsen samles. Den lokale beredskapen beredskapen i hver eneste kommune må bestå.