Å hjelpe sjuke folk å bli friske, er ikke alle forunt. 4.600 ansatte i Helse Nordmøre og Romsdal har denne muligheten. Det skal til og med bygges et topp moderne sjukehus på Hjelset. Hvor blir det av entusiasmen og optimismen hos ledelsen og styret?

Helseforetaket har hatt styremøte. Styremedlemmene hadde sett fram til at 2017 skulle bli året der økonomien var så på stell at man kunne konsentrere seg om det aller viktigste: Å lage de beste helsetilbudene for innbyggerne i Møre og Romsdal. Året startet jo så oppløftende i januar og februar, med langt mindre økonomiske bekymringer enn i fjor. Så kom regnskapet for mars. Underskuddet på 25 millioner kroner rev vekk den gryende optimismen. Bekymringer og rynker i panna i stedet. Flere i styret sa rett ut når man har blitt enig om innsparingstiltak, er det for dårlig at man ser effekt av bare drøyt halvparten av innsparingene.

– Regnskapsrapporten slår beina under så mye, sa styreleder Stein Kinserdal.

– Jeg vil unnskylde og beklage utviklinga som har skjedd, sa administrerende direktør Espen Remme.

Direktøren hadde vanskelig med å forstå hvorfor økonomien gikk så skeis i mars. Når han snakker med ansatte ute i sjukehusa, opplever direktøren så mye positivitet, fortalte han.

Mye av tida på styremøtet kom til å handle om penger. Etter det jeg får hint om, venter et nytt underskudd når helseforetaket gjør opp regnskapet for april.

Pengemangel er ofte kimen til bekymringer. Styremedlemmene i Helse Møre og Romsdal vet at de har lagt en strategi som ikke er noen kvikk-fiks: Resepten for å få sunn økonomi er å forbedre driften dag for dag – de kaller det «kontinuerlig kvalitetsforbedring». Direktør Remme advarer styret mot overilte sparetiltak. «Vi må ikke bli molbo og innføre stopp på ting vi har behov for, advarte han.

Remme har nå brukt 20 måneder siden han tok over sjefsstolen i helseforetaket til å sette sammen et lag av ledere han mener er de beste. Snart skal alle lederne være på plass. Framover skal helseforetaket drives med de pengene Helse Midt-Norge har stilt til disposisjon. Budsjettdisiplin er ikke valgfritt. Direktør Remme peker på 208 personer som er ledere for hver sin seksjon i Helse Møre og Romsdal-systemet.

– Den mest kritiske faktoren for å lykkes i Helse Møre og Romsdal er seksjonslederne. De må ivaretas, forklarer direktøren.

Hva gjør Helse Møre og Romsdal for å få orden på pengene? Styret holder fingrene fra fatet når det kommer til detaljene. Sparetiltak, innstramminger, begrenset reiseaktivitet og innleie av vikarer er det direktøren som bestemmer eller delegerer. Styreleder Stein Kinserdal ser at dette helseforetaket har lagt ut på ei lang reise, der både kvaliteten på helsetjenestene og økonomien gradvis forbedres, år for år. Styret er fast bestemt på å støtte opp under direktør Remme. Remme har full tillit. Men Kinserdal lar det skinne gjennom at han ergrer seg over at det er dårlig disiplin i Helse Møre og Romsdal når det kommer til å holde budsjettene.

– Det er ikke greit at noen er veldig lojale og holder budsjett, mens andre ikke er det, sier Kinserdal.

Hva ser helseforetaket når de slår på langlysene? Økonomene mener at etter underskudd i år og neste år kommer vendepunktet i 2019. Da skal Helse Møre og Romsdal gå med overskudd. Helseforetaket er ikke forgjeldet i dag. Møre og Romsdal har 600 millioner kroner til gode hos Helse Midt-Norge. Det kan komme godt med når lånegjelda øker til mer enn 3,5 milliarder kroner i 2021.

Handler alt om penger og bekymringer? Kanskje det er umulig å drive sjukehus som bedrifter? Er styret uttjaset av innstrammingsprat? Diskusjonene i styret og blant lederne burde jo gått i andre baner. Helseminister Bent Høie har heist fanen om «pasientens helsetjeneste». Jeg lyttet da langtidsbudsjettet ble diskutert. Det fortonet seg som et økonomiseminar; mye om prognoser og tall, lite begeistring om det flotte innholdet i helsetilbudet som skal bli enda bedre for folk i Møre og Romsdal.

Prosjektorganisasjonen for Sjukehuset Nordmøre og Romsdal er innom styremøtene og skaper begeistring måned etter måned, men når de har gått ut døra, overtar bekymringsrynkene om de siste måneders underskudd styrerommet.

Hvor blir begeistringen av? Her skal det neste år bygges ett av landets mest moderne sjukehus på Hjelset, der masse flinke folk skal hjelpe sjuke til å bli friske. Kristiansund skal få både distriktsmedisinsk senter og senter for helseinnovasjon. Ålesund skal om ikke lenge få oppgradert sjukehuset. Hvorfor forsvinner de gode nyhetene i bekymringsøvelser? Helse Møre og Romsdal har mange tallknusere. Er det lov å ønske seg selgere av det gode helsebudskapet?