Dette er blant konklusjonene i rapporten «En evaluering av veiledningsordningen og veilederutdanningen» fra november i fjor, utført av Rambøll for Utdanningsdirektoratet.

Blant funnene er altså at seks av ti får veiledning som nyutdanna lærere.

«Dette en relativt lav andel med tanke på ambisjonen om at alle nytilsatte nyutdanna skal få tilbud om veiledning, » skriver rapport-forfatterne.

Suksesskriterier

Veiledere og nyutdanna er enige om at følgende er viktig for at veiledningen skal fungere: tillit mellom partene; nok avsatt tid; jevnlige / faste møter; og veileders kompetanse.

Praksissjokk litt overdrevet

Blant andre funn i undersøkelsen, er at oppfatningen om et praksissjokk må nyanseres noe. De som gir og de som får veiledning i skoler og barnehager er riktig nok i stor grad enige om at overgangen fra studier til praksis kan oppleves som et sjokk for nyansatte rett fra utdanningen.

Men – det er klart flere blant veilederne (74 prosent) som mener dette, enn blant nyutdanna sjøl (59 pst).

– Det er naturlig at veilederne mener det eksisterer et praksissjokk, siden behovet for veiledningsordningen og veilederutdanningen forutsetter at det er et praksissjokk, står det.

Til sammenlikning er det én av fire blant de nyutdanna som mener at utfordringene med overgangen skole – jobb ikke er tøffere for lærere enn andre.

Rapporten konkluderer likevel tydelig om behovet for veiledning av nyutdanna:

– Siden over 50 prosent av de nytilsatte nyutdanna barnehagelærerne og lærerne er enige i at gapet mellom utdanning og hverdagens praksis er stor og at det for noen kan oppleves som et sjokk, er veiledningsordningen en viktig satsing.