Den siste helga i april skulle vise seg å bli årets første helg med strålende sol. Det varme været har ført til at flere borettslag og nabolag har arrangert dugnader, blant annet for å gjøre klart til årets hagearbeid. Flere har kanskje allerede startet.

Selv om gartnerieier ved Haukebø hagesenter, Svein Haukebø, tilbringer arbeidsdagen sammen med planter og blomster, betyr det ikke at han selv sitter inne og blomstrer.

Et sikkert vårtegn

Haukebø har flere klare oppfordringer til hageentusiaster som kjenner det begynner å klø i de grønne fingerene. - Skal du få planter og blomster til å vokse, må du bruke torv. Folk har fått for seg at dette er et miljøfiendtlig alternativ, men det stemmer overhodet ikke. Det kaller jeg uvitenhet, sier han. I området vårt har det vært veldig kaldt i april, men Haukebø selv er et sikkert vårtegn.

- I januar, februar og mars var det mildt. Da hadde jeg ikke behov for å ha på meg stilongs. Men vi har hatt en veldig kald april måned, og da så jeg meg nødt til å finne den fram. Men i går tok jeg den av, så nå er det vår. Det er bare å begynne med plantingen, sier han.

- Som et nyfødt barn

Det er ei god for en gartner. Kundene strømmer til hagesenteret, og interessen er stor. Haukebø forteller at du godt kan plante året rundt, men ikke hvis det er tele i bakken. - Da må du i tilfelle skaffe deg dymanitt, slik at du kan sprenge opp ei grop.

Skal du plante i bakken, der det best å gjøre det om høsten. Da er det fuktighet i jorda. Planter du om våren, er det hardt og tørt, og du må vise planta like mye omsorg som du viser et nyfødt barn, forteller han.

"Sinnagartneren" sier det kan være ekstra lurt å plante først, for så å legge duk og bark. Hvis ikke kan det bli tungvint. - Da vet du ikke hvor steiner og slikt ligger, og du må skjære flere hull i duken for å finne en bedre egnet plass å plante. Kanskje blir det ikke tett nok, slik at ugress kommer igjennom, sier han.

Men Haukebø minner om det viktigste rådet av alle: - Rota skal ned, og toppen skal opp.

- Hvorfor ikke?

Haukebø er redd skremselspropagandaen mot kvitmosetorv skal ødelegge for flotte hager. - Det er nesten som om folk får utslett bare de hører ordet. Men planter og blomster må ha luft for å vokse. Bruker du åkerjord, som så å si er helt uten luft, vil det ikke vokse ei eneste plante. Torvet fra myra holder på vannet, og fungerer som en svamp. Det er helt ypperlig for plantene å vokse i, sier han.

Haukebø mener myrene i Norge er en ressurs. - Myrene i Norge blir ikke ødelagt vi tar bare ut en ressurs som vokser mer enn uttaket. Kvitmosetorv er en hurtigvoksende plante som vokser lagvis oppover. Vi må da kunne bruke av denne ressursen? Matjorda rundt omkring er maks 20 - 30 cm tykk. Tar vi av denne, kommer det ikke nytt. Det er håpløst og ha denne i sekker da ingen klarer og bære den, og heller ikke noe vil vokse i denne, sier han.

- Blir sinnagartner

Haukebø forteller at flere ikke ønsker å bruke jord med torv på grunn av miljøhensyn.

- Folk tror de er miljøbevisste når de velger bort den type jord. Men det er snakk om ekstremt små mengder med Co2 som slippes ut per hageeier. Det tilsvarer omtrent en biltur fra Moss til Oslo. Jeg vil oppfordre alle til å snakke med fagfolk når de skal drive med hagearbeid. Ikke kun lese på nettet. Dra ut og spør, sier han.

Haukebø trekker pusten. - Nå kjente jeg at jeg ble litt "sinnagartner." Men det er viktig for meg å poengtere at myra ikke blir ødelagt. Det er infrastrukturen ved bolibygging og veger som ødelegger myrene i landet vårt. Ikke jorda. Er du usikker, kom innom hagesenteret, så skal du få et foredrag. Kanskje du ikke er så livredd for kvitmosetorv når du går ut døra, sier han.