Må stramme inn etter kraftig overforbruk

Helseforetaket brukte 26,8 millioner kroner mer enn budsjettert i mars. Hittil i år er underskuddet nå på 35,9 millioner kroner. Administrerende direktør Espen Remme beskriver utviklingen som urovekkende og foretaket ser seg nå nødt til å sette inn nye sparetiltak.

– Den negative utviklinga påverkar handlefriheten til foretaket. Vi må nå sette i verk tiltak med umiddelbar og forsterka verknad både innenfor planlagte investeringer og i ordinær drift, seier adm.dir. Espen Remme i Helse Møre og Romsdal i ei pressemelding.

Svikt i inntekt

Helseforetaket selv knytter underskuddet i mars spesielt til lavere inntekter, høge medikamentkostnader, avvik i varekostnader og merkostnader knyttet til drift av lokaler, reparasjoner og vedlikehold. Kostnader knyttet til lønn viser ikke store negative avvik, men viser økning i bemanning.

I avviket fra mars utgjør blant annet medikamentkostnader hele 9,2 millioner kroner, andre driftskostnader utgjør 5,2 millioner, avvik lønn er på 3,2 millioner og svikten i inntekter er på 5 millioner.

Du kan se alle de konkrete sparetiltakene i de to faktaboksene til høgre.

Vil skjerme pasientene

– Sammen med ledergruppa har jeg drøftet hvordan vi raskt kan bremse kostnadsveksten, og vi er enige om å skjerme pasientbehandlinga så langt som råd.

– Er det mulig å opprettholde pasienttilbudet på tross av nye sparingstiltak?

– Vi legger opp sparingstiltakene slik at det ikke skal ramme det som møter pasientene. Når det kommer til innsparing på områder som innleie og lønn skal områder som turnus og legetjenerester skjermes i størst mulig grad, sier Remme til Rbnett.

Selv om medikamentkostnader er det største avviket i overskuddet fra mars, vil de ikke bli rammet av sparetiltakene.

– Dette er medisiner som pasientene uomtvistelig skal ha. Innsparingen må hentes på andre områder.

Påvirker ikke SNR-arbeidet

Remme forteller videre til Rbnett at sparetiltakene ikke vil påvirke arbeidet med nye SNR.

– Arbeidet med SNR går ufortrødent videre, og det blir i dag gjort et godt faglig utredningsarbeid av fagmiljøene i Molde og Kristiansund. Det er fortsatt en helt klar ambisjon om å følge den oppsatte tidsplanen.

– Den inntekten foretaket har i dag blir opprettholdt på grunn av det tilbudet vi har. Dersom vi kutter i tilbudene vil det også påvirke inntektene. Det er ikke nødvendigvis slik at vi vil spare penger om vi kutter i tilbudene. Omsynet til pasientenes behov er det viktigste.

Innfører KPP

Helseforetaket går vil gå gjennom tallene for å se om noe av økningen kostnader og nedgangen i inntekter er en trend som en også kan vente for månedene framover.

I pressemeldingen skriver HMR: I tillegg til å øke trykket på eksisterende tiltak, vil helseforetaket også prioritere innføring av verktøyet KPP (kostnad per pasient). KPP-tal er knyttet til personalforbruk, varekostnad og liggetid, og gir informasjon om hvor det er mulig å hente ut standardiseringseffekter og økonomiske effekter. I tillegg må arbeidet med utviklingsplanen synliggjøre hvilke tjenesteområder som bør prioriteres i åra framover, og dette kan være både innholdsmessige og strukturelle forhold. Videre må helseforetaket intensivere arbeidet med å førebu de tilsette ved sjukehusa i Molde og Kristiansund på å bli ett fagmiljø fram mot realiseringa av SNR.

– Vi ser at det er forskjellige indikatorer når vi skal sammenlikne tall i like seksjoner. Dette gjelder for eksempel indikatorer for liggetid, kostnader og tidsbruk. Det er derfor vi ønsker å ta i bruk KPP. Vi ønsker å tilrettelegge for læring mellom seksjoner og få til en faglig diskusjon om best mulig pasienttilbud, sier Remme.

Sparetiltakene vil bli behandlet av styret den 9. mai.

Må nå ut i heile organisasjonen

Selv om den driftsøkonomiske utviklinga er urovekkende, trekker også direktøren fram at helseforetaket i det store bildet leverer gode tall på aktivitet og kvalitet.

– Det blir gjort mye godt forbedringsarbeid både av ledere, helsepersonell og støttepersonell i verksemda vår allerede, og vi er opptatt av at helsepersonellet skal lykkes i møtet med pasienten, sier Remme. Samtidig er han tydelig på at helseforetaket er avhengig av å ha med ledere og medisinsk personell for at en sammen kan nå å målet i det langsiktige omstillingsarbeidet.

– Helseforetaket har gjennomført et større og omfattende organisasjonsarbeid i 2016 og 2017, og arbeidet er nå nesten ferdig, noe som tegner godt for utviklinga framover, seier direktøren.

Tiltaksområde med økonomisk effekt i ein lenger horisont

Førebu realiseringa av SNR: Helseføretaket må også intensivere arbeidet med å førebu dei tilsette ved sjukehusa i Molde og Kristiansund på å bli eitt fagmiljø fram mot med realiseringa av SNR. Temaet vert derfor prioritert i eit samarbeid mellom involverte klinikkar, avdelingar, seksjonar og gjennom OU-arbeidet i SNR. Kommunane i området vil bli involvert ved behov.

Utviklingsplan: HMR er i gang med eit viktig arbeid med utviklingsplaner i føretaket. Planen skal tydelggjere korleis helseføretaket vil utvikle verksemda for å møte framtidige behova for helsetenester. Formålet er å skape pasienten sin helseteneste gjennom riktig kompetanse, nye arbeidsformer og riktig bygg og utstyr. Ei utfordring vi står ovanfor er utviklinga innan medisin, teknologi og medikament. Det er urealistisk at Helse Møre og Romsdal kan halde fram med å gi stadig nye tilbod i tillegg til å vidareføre og utvide eksisterande pasienttilbod, utan at dette utfordrar bereevna.

Kostnad per pasient (KPP): Leiargruppa har vedteke å bruke KPP-tall som grunnlag for benchmarking (samanlikning med andre) og for omstillingar. Tala er knytt til personalforbruk, varekostnad og liggetid, og kan. KPP-tall viser kvar det er potensiale for å hente ut standardiseringseffektar og økonomiske effektar, og vil vere viktige informasjon i effektiviseringsarbeidet i siste halvår av 2017.

Tiltaksområde som skal intensiverast på kortare sikt

Stopp i investeringar inntil vidare: - Gjeld alle investeringar med unntak av vedtekne MTU-investeringar, kritiske vedlikehaldsinvesteringar og øyremerka sysselsettingsmidlar.

Reduksjon i varekostnader: - Prosjekt for reduksjon i varekostnader. St. Olavs hospital har tilbydd seg å bistå HMR med kompetanse og prosjektstøtte. - Innkjøp skal gjerast innanfor avtale, der dette føreligg. - Redusere talet på kven som kan bestille varar i føretaket.

Ytterlegare innskrenkingar i reiseverksemd: - Dei fleste møta bør gjennomførast på video/lync. - Reiser med ekstern finansiering og avtalte utdanningsløp blir vidareført.

Reduksjon av lønnsutgifter og prioritering av tilgjengelege ressursar til aktivitet som gir mest verdi for pasientane: - Tilsettingar i alle administrative stillingar i klinikk og stab blir stoppa, med unntak av kritiske stillingar i forhold til pasientaktivitet/ inntekter. - Ledige stillingar skal godkjennast på nytt før utlysing. - Tilsetting av vikarar skal nøye vurderast. - Planlagt overtid skal være godkjent på førehand og reduserast til eit minimum. - Innleie frå byrå skal godkjennast av klinikksjef. - Nye prosjekt skal gjennomførast av eksisterande personale. Ekstern finansiering kan vere med å redusere nødvendig reduksjon i lønsutgifter.