– Vi diskuterer stadig hvordan vi kan forbedre oss, sier Inger Lise Trønningsdal, rådgiver for utdanningsavdelingen og koordinator for videregående opplæring for voksne og for fagskolene i Møre og Romsdal.
– Ingen fra voksenopplæringen kom inn
– Stiller bak ungdommen
Hun forteller at fylkeskommunen har 12 millioner kroner i ramme til å drive voksenopplæring i hele fylket, og at de er klar over problemstillingen rundt personer med voksenrett som søker videregående skole og ikke får plass.
– Personer med voksenrett kan søke ordinære videregående løp, men stiller da bak ungdom med rett. Det er en risiko at man ikke kommer inn. Disse må registrere ønsket om voksenrett hos oss, så vi kan tilby egne komprimerte løp der det er mer praksis, som eksempelvis ved Romsdal vgs. Alle med voksenrett kan ta studiekompetanse, dette kjører vi hvert år. Noen tar det over ett, andre over to år. Er det få som søker helt spesielle linjer kan vi ikke opprette egne klasser bare for disse. sier Trønningsdal.
– Starter fra scratch
Trønningsdal mener problemet for mange minoritetsspråklige er at de har andre behov enn de komprimerte løpene som i større grad er tilpasset voksne som har bodd i Norge i mange år.
– Denne gruppa har ofte språkutfordringer og mangler praksis. De starter fra «scratch». Inntaksavdelingen ved fylkeskommunen snakker om å dimensjonere tilbudet så flere med voksenrett kommer inn på ordinære videregående løp. Dette er en utfordring som har økt de siste 3–4 åra, sier Trønningsdal.