OSLO: I løpet av de neste 30 åra kan havnæringene utvikles og vokse så mye at de langt på veg erstatter inntektene som blir borte når olje- og gassproduksjonen trappes ned. Det mener Arbeiderpartiets leder, Jonas Gahr Støre.
– Vil bli verdensledende
I talen til landsmøtet i Arbeiderpartiet viste Støre til hva forskere ved Sintef har pekt på: Havnæringene har så store muligheter at de i 2050 kan erstatte inntektene fra olje og gass.
– Jeg vil som statsminister fra første stund lede arbeidet med å få på plass et verdiskapingsprogtram for havnæringene. Vi skal gjøre Norge verdelsledende på områder hvor vi har fortrinn innen fisk, oppdrett, energi og nye arter, sa Jonas Gahr Støre.
Tare i mat og medisiner?
Støres vilje til å satse på havnæringene er god musikk i ørene til fylkesordfører Jon Aasen (Ap).
– Vi er allerede i gang i Møre og Romsdal. Tidligere i vår hadde vi oppstartsmøte med næringslivet der temaet var dyrking og bruk av tare. Vi vet veldig mye om dyrking av tare, men vi har nok ikke sett alle mulighetene til bruk av tare i mat, i medisiner, i fiskefôr eller gjødsling. Næringslivet er svært interessert i å være med ogutvikle dette , sier Aasen til Romsdals Budstikke.
– Hva kan Møre og Romsdal fylkeskommune bidra med som næringsutvikler?
– Vi vil rekke opp handa og si til Jonas Gahr Støre og ei ny regjering: Vi blir med! Møre og Romsdal har alle muligheter til å være toneangivende i utviklingen av havnæringene.
Kompetansen finnes her
– Kan du forklare hvordan det kan skje?
– Møre og Romsdal har lange tradisjoner med oppdtrett av fisk. Vi har fiskefôrprodusenter. Vi har maritim næring med høy kompetanse til å bygge fartøyer. Vi har kompetanse. Men vi skal være realistisk: Satsingen på havnæringene er ikke noe kvikkfiks. Vi snakker om matprodyuksjon til sjøs. Vi kan tenke oss oppdrettsanlegg for kjente og ukjente arter langt til havs. Da trengs det flytende oppdrettsmerder. Hvem har teknologien til å bygge flytende installasjoner som forankres til havbunnen? Jo, petroleumsindustrien. Det trengs brønnbåter til å frakte fisk. Hvem har kompetansen? Jo, skipsbyggingsindustrien. Det skulle ikke forbause meg om noen av de ledende teknologibedriftene innen skipsbygging har på tegnebrettet mulige fartøy eller havbruksinstallasjoner, sier Jon Aasen.
– Vil kommersiell bruk av ressursene i havet og på havbunnen gå ut over fiskeressursene som er i havet i dag?
– Mange husker spådommene da oljevirksomheten kom nord for 62. breddegrad. Det ville bli svart hav, spådde skeptikerne. Det skjedde ikke. Norge har spisskompetanse på teknologi i petroleumsnæringene. Den kan benyttes til å lage sikre løsninger for havbruk. Men snakker man om mineralutvinning på havbunnen, kan det bli uforening med fiskeressursene enkelte områder. Møreblokkene, der silda gyter på havbunnen, er fredet.
– Hva kan du og fylkeskommunen gjøre for å utvikle havnæringene?
– Fylkeskommunen skal ikke drive matproduksjon i havet. Vår oppgave blir å få staten til å legge penger i utviklingsarbeidet. Og hjelpe til slik at offentlig og privat kapital og kompetanse stilles til rådighet. For Arbeiderpartiet er det åpenbart at det offentlige må ta hovedansvaret for ny næringsutvikling, sier fylkesordefører Jon Aasen.