Den gjemnesbaserte forretningsmannen Stig O. Jacobsen er mellom aktørene som nå etablerer en protestaksjon mot planen om deponi av farlig avfall på Raudsand i Nesset.
Næringsaktører og politikere fra kommunene langs Tingvollfjorden går sammen i en organisasjon som holder sitt første styremøte i dag.
Urolig for omdømmet
– Nå organiserer vi oss for å protestere, mange er urolige og skepsiske til at det kan bli etablert et giftdeponi på Raudsand, sier Stig O. Jacobsen til Rbnett.
– Hva gjør at du engasjerer deg i denne saka?
– Det er to hovedgrunner: risiko og omdømme. Vi er i kontakt med fagfolk som mener det er fare for at avrenning fra deponiet til fjorden, fare for forurensing av grunnvann, og fare for gasslekkasjer. Dette vil også bli et giftdeponi for evigheten, som vi mener det blir feil å legge ved en fjord der folk bor, sier Jacobsen.
Han er urolig for omdømmet for Nesset kommune, som i framtidia også blir del av Molde kommune.
– Et slikt deponi er ikke bra for satsingen på nye næringer i Nesset og i dette området, som produksjon av fisk, ost, og tapping av vann. Etablering av et giftdeponi midt i området er omdømmemessig svært negativt, sier Jacobsen.
– Men kommunen trenger nye arbeidsplasser?
– Om Nesset blir valgt, kan det nok gi noen arbeidsplasser. Men det kan også bety at andre arbeidsplasser kommer i faresonen og vil forsvinne, sier Jacobsen.
Her er pressemeldingen:
«Organisasjonen «JEG VELGER MEG ET GIFTFRITT NESSET» ble etablert 11. april 2017, og har som formål å stoppe planene for etablering av deponi for uorganisk farlig avfall på Rausand.
Organisasjonen vil samtidig ha fokus på opprydding etter tidligere drift, hvor ledelsen i Høyesterett ble dømt til fengselsstraff for miljøkriminalitet.
Bakgrunn for etableringen
I Norge finnes i dag ett deponi/lager for farlig avfall. Dette ligger på Langøya i Holmestrand kommune, og har vært drevet i 40 år. Det beregnes at deponiet er fullt og blir lukket i 2022.
I utgangspunktet er det næringslivet selv som skal finne fram til ny lokalisering og etablere og drive dette. Etableringen må selvsagt skje med tillatelse fra offentlige myndigheter innenfor flere områder. Da det har vært vanskelig å få etablert et nytt deponi for uorganisk farlig avfall på grunn av sterk lokal motstand blant kommuner og befolkning, har Staten ved Miljøverndepartementet engasjert seg i prosessen.
12 lokaliseringer er lansert, og på de foreslåtte stedene har den lokale motstanden vært så sterk at det synes som man står tilbake med to alternativ; Rausand i Nesset kommune i Møre og Romsdal og Brevik i Porsgrunn kommune i Telemark. I Nesset-alternativet har Nesset kommune fattet positiv beslutning for Rausand, mens det i Brevik er stor lokal motstand mot deponiet.
Bak den planlagte etableringen i Nesset står selskapet Bergmesteren Raudsand AS. Selskapet eies av Harald Storvik mfl gjennom et holdingselskap med 50%, og de resterende 50% eies av to selskaper innenfor Veidekke-konsernet. Veidekke har en historie på Rausand som aktør, og eier både kai og landområde. Det foreligger ikke opplysninger for øvrig om Bergmesteren Raudsand AS økonomiske og finansielle stilling for å være i stand til å løfte fram prosjektet økonomisk, og sikre en forsvarlig og langsiktig forvaltning av deponiet. Her snakkes det om oppbevaring av farlig og giftig avfall i all uendelighet. Det er også grunn til å stille spørsmål ved kompetansen som selskapet innehar for å påta seg en så viktig oppgave i vårt samfunn.
Den 11. april var det samlet 27 interesserte personer bosatt i Nesset og nabokommunene. Disse kommunene grenser inn til felles fjord: Sunndal, Tingvoll, Gjemnes, Kristiansund og Averøy. Befolkningen i Gjemnes, Tingvoll og Sunndal har en nærhet fra 1 km til 9 km til det planlagte deponiet, og er felles ‘eier’ og bruker av fjorden. Vi er av den oppfatning at med denne posisjonen er vi i høyeste grad meningsberettiget i forhold til etableringen og mulige følger.
Møtet besluttet å danne organisasjonen ‘JEG VELGER MEG ET GIFTFRITT NESSET’. Formålet er å stoppe planene for etablering av deponi for uorganisk farlig avfall på Rausand, samtidig som vi vil ha fokus på opprydding etter tidligere drift, hvor ledelsen i Høyesterett ble dømt til fengselsstraff for miljøkriminalitet.
Dårlig historie med forurensning
Både Sunndalsfjorden (innerst) og Tingvollfjorden (ytterst) har en ‘tung’ historie i forhold til forurensing. Dette på bakgrunn av aluminiumsindustrien på Sunndalsøra, men også gruvedriften på Rausand. Fjorden ble betegnet som en av landets mest forurensede fjorder, og det var blant annet av helsemyndighetene advart mot å spise fisk fra innerste del av fjorden på grunn av kvikksølvinnholdet.
I de senere år er det gjort et meget omfattende og vellykket arbeid for å rense fjorden, og den beregnes nå som ‘friskmeldt’.
Motstand på bakgrunn av negativ omdømmebygging
Vårt område fremstår som ett av de vakreste naturområdene i landet. Nesset har i særdeleshet bygd en image rundt ren natur, fjell, fjord, kultur og ikke minst Mardøla. I vår region ser vi sterk fremvekst av bedriftsetableringer som posisjonerer seg mot det grønne skiftet. Det gjelder både innenfor matproduksjon generelt, fisk, rogn, ost, vann på flaske etc. Og det skjer en betydelig satsing og utvikling av reiselivet flere steder rundt fjorden.
Det oppleves både oppsiktsvekkende og svært meningsløst å skulle etablere et deponi som vil inneholde giftige lagringselementer midt i dette området. Etableringen av arbeidsplasser knyttet til anlegget vil raskt kunne byttes mot frafall av arbeidsplasser innenfor de nye og fremtidsrettede bedriftene i området. Vi opplever sterke protester fra dette hold.
Vi viser særlig til fremveksten av bedriftsklyngen innenfor øko/miljø på Tingvoll, og at verdens beste ost lages i suksessbedriften Tingvollost.
Det vil være et fundamentalt motsetningsforhold mellom de satsningene som nå skjer innenfor vår fantastiske natur, og etableringen av et deponi med giftig avfall midt i dette. Omdømmeutfordringen dette kan skape for regionen er i seg selv nok til å si nei til en slik etablering. Vi mener at den negative effekten rundt omdømmebyggingen knyttet til å få et giftdeponi er så store at dette kan slå svært negativt ut for bosetning både for Rausand, Nesset og samfunnene rundt.
Langøya er i dag et velkjent begrep for farlig avfall og giftig lagring. Dette ‘varemerket’ vil bli overført til Rausand og Nesset med etablering av deponiet her. Vi er overbevist om at Nesset og vårt område har et stort potensiale innenfor reiseliv med en nasjonalromantisk ramme som er i øverste klasse i norsk sammenheng. Det vil være helt uforståelig å sette dette på spill i bytte mot arbeidsplasser.
Motstand på grunn av risiko for lekkasje til fjord og luft av giftige avfallstoffer
Initiativtakerne til opprettelse av ‘JEG VELGER MEG ET GIFTFRITT NESSET’ har tilknyttet seg nødvendig ekspertbistand innenfor flere fagområder knyttet til denne saken. Det vil bli utarbeidet en nærmere detaljert rapport knyttet til ulike forhold. Ekspertene, som deltar på idealistisk grunnlag, har så langt pekt på en rekke ting som kan gå ‘galt’ og som innebærer en betydelig risiko for at etablering av et slikt deponi kan påføre innbyggerne langs fjorden helsefarlige konsekvenser.
Vi begrenser oss på det nåværende tidspunkt og viser til NGU’s opprinnelige rapport fra 2015, som er svært kritisk til gamle Rausand gruver som deponi og knytter usikkerhet til bergkvaliteten på eventuelle nye berghaller. Det er risiko for gassutslipp, berget er til dels dårlig egnet. Det pekes på fare for forurensing av grunnvannet og videre ut i fjorden. Dagens skog som er død, er forårsaket av ammoniakk og vil kunne bli forverret, og vil sette beiteområdene under press. Det er dårlig egnet tomt for bygging av kai, og gammel forurensning vil kunne ‘løftes’. Det er risiko knyttet til behandling av farlige stoffer som behandles på kai, kompetansemangel gir risiko for ulykker og utslipp. En vil minne om som et resultat av slik behandling, ble en av norgeshistoriens største eksplosjoner i fredstid utløst på Rausand 5. mai 1994. Et under at ikke liv gikk, men med ruter knust til og meg på andre siden av fjorden.
Hvem tar ansvaret i tilfelle konkurs? Etter konkursen ved tidligere driver var det Staten sitt ansvar å rydde opp. Staten har ikke vist nevneverdig ansvar for opprydding, og har vist at man ikke kan stole på at det ligge noen garantier her. Planer om at båter skal kunne frakte både pukk og syre, en klassisk kilde til forurensing med slik fremdrift er skylling av tanker. Hvor skal det skje ?
Ønsker å være troverdig
Organisasjonen ‘JEG VELGER MEG ET GIFTFRITT NESSET’ ønsker å være en troverdig forening, og at vi skal dokumentere våre påstander. Vi synes det er en nokså håpløs polarisering vi skal fronte: Vårt miljø og livsbetingelser for våre barn og barnebarn i bytte mot noen arbeidsplasser. Vi vil oppfordre politikerne i Nesset, Mørebenken på Stortinget å gå samme vei som kommunestyret i Porsgrunn og Telemarksbenken. Takk nei til etableringen !
Vi mener at er det 1 % sjanse for at ovenstående forhold knyttet til risiko blir utløst, er det tilstrekkelig for å takke nei. Det samme gjelder for de negative omdømmekonsekvenser som vil ramme bosetting, trivsel, sikkerhet og virkelyst.»
Stor organisasjon
Det er satt ned en omfattende organisasjon for å kjempe mot deponiet:
STYRE :
Kristin Sørheim (Sp), veterinær/bonde/forsker, leder av Tingvoll Økopark, lokal- og fylkestingspolitiker, Tingvoll
Stig O. Jacobsen, bedriftseier og reiselivaktør, Gjemnes
Milly Bente Nørsett (Ap), ordfører, Tingvoll
Jonny Meland (Ap) regnskapskonsulent Hydro Aluminium og kommunestyrerepresentant, Sunndal
Erik Langseth (Frp), geolog, oljeingeniør, tidligere kommunestyrerepresentant, Nesset
Viggo Jordahl (SV), Møre og Romsdal Fylke, Kristiansund
Olbjørn Kvernberg (V) investor og kommunestyrerepresentant, Molde
Varamedlemmer:
Gunnar Waagen (KrF) bonde, grunnlegger og eier av Tingvollost, kommunestyrerepresentant, og styreleder NORSØK, Tingvoll
Stein Brubæk , bonde, gårdsmeieri, leder i M&R Bonde- og småbrukarlag, Gjemnes
Anton Monge (H) tidligere rådmann i Kr.sund, kommunestyrerepresentant, Kristiansund
ARBEIDSGRUPPER :
Historisk
Stein Brubæk, fra styret, Gjemnes
Perly Grande Eikås, bonde og reiseliv, Nesset
Oddbjørn Aspås, lærer, småbruker, Gjemnes
Nils Toven, Gruvearbeider/stiger i 30 år, Nesset
Sosiale medier
Viggo Jordahl, fra styret, Kristiansund
Jan Arne Danielsen, lærer, Molde
Ingjard Sanhei, sivilingeniør, Nesset/Trondheim
Strategi
Kristin Sørheim, fra styret, Tingvoll
Stig O. Jacobsen, fra styret, Gjemnes
Gunnar Waagen, fra styret, Tingvoll
Anton Monge, tidligere rådmann Kr.sund, Kristiansund
Ekspert
Erik Langseth, fra styret, Nesset
Ørnulf Rasmussen, jus-professor, Ålesund
Borghild Neergaard, bonde/landskapsarkitekt, Gjemnes
Ola Øverli, tidligere adm.dir. i statsgruveselskapet Olivin, Molde
Liv Solemdal, rådgiver NORSØK, Tingvoll
Administrasjon/økonomi
Jonny Meland, fra styret, Sunndal
Bjørnar Danielsen, kommunestyrerepresentant og regnskapsfører, Gjemnes
