Torsdag 6. april legger regjeringa fram jordbruksmeldingen. Meldingen er langtidsplanen for norsk landbruk.

– Hvordan skal norsk landbruk bli mer konkurransedyktig?

– Bøndene må utnytte mulighetene som finnes til å øke produksjonen. Ved å øke produksjonen kan kostnaden per produsert enhet gå ned. Muligheten til å øke produksjonen vil være ett av hovedmålene i jordbruksmeldingen. I norsk jordbruk må vi forsterke arbeidsdelingen. Det innebærer at arealene på flatbygdene må brukes hovedsakelig til korn og grønnsaker, mens husdyrproduksjonen mer legges til Distrikts-Norge. Vi skal også ha et godt kulturlandskap, sier landbruksminister Jon Georg Dale til Romsdals Budstikke.

Vi fulgte med Dale under besøket til kjøttprodusenten Kløverkjøtt på Vestnes tirsdag.

– Må bøndene forvente sterkere sentralisering og større driftsenheter?

– Det handler om å utnytte produksjonsmulighetene gården har. På Stortinget er det bredt flertall for EØS-avtalen. Det innebærer en gradvis liberalisering av handelen. Jeg mener vi må bruke tida vi har til å forberede landbruket til økt

konkurranse. Det motsatte vil være å følge Senterparti-strategien og vente og se til ting skjer.

– Ser vi et norsk landbruk som blir mindre politisk styrt i åra som kommer?

– Ja, det vil bli mindre politisk styrt. Blant annet fordi WTO-reglene setter grenser for hvor mye landbruket kan subsidieres med.

– Bondelaget mener dagens ordninger fungerer godt, og at du angriper den norske jordbruksmodellen?

– Jeg lurer på hva Bondelaget og Senterpartiet skal si den dagen den norske jordbruksmodellen blir utfordret. Men jeg kan berolige med at det blir ikke mindre markedsregulering de neste åra. Og enda strengere regulering er ikke medisinen som trengs.

– Kan norske matprodusenter beskytte seg mot konkurranse internasjonalt landbruk ved å holde høye tollmurer på matvarene?

– Nei, vi kan ikke beskytte oss mot konkurranse. Det positive er at norske forbrukere har svært høy tillit til norsk mat. Vi velger norske produkt når vi handler. Det er bra. Men Norge har en åpen økonomi, og Norge trenger verdenshandel – for eksempel importerer vi betydelig mengder varer til kraftfôr. Vi importerer også 11.700 tonn ost fra utlandet, med maksimal toll. Der er det ikke mulig å øke tollsatsene. Mitt svar til bøndene er økt konkurransekraft. Vi må tørre å tenke at vi skal ha så gode produkt at vi kan konkurrere på et større marked, sier landbruksministeren.

Bøndene og industrien

De siste åra har diskusjonen gått om hvordan maktforholdene i verdikjeden er; mellom bøndene, næringsmiddelindustrien og matvarekjedene.

– Bøndene frykter miste innflytelse i verdikjeden. Hva sier du til bøndene?

– Jeg skjønner ikke at jordbruksmeldingen skulle velte om på styrkeforholdet i verdikjeden. Det er to store drivere i jordbruket; det er melk og kjøtt. Produksjonen i landbruket hadde ikke økt uten at vi hadde hatt næringsmiddelindustrien i Norge. Så lenge bøndene har fokus på kvalitet og produksjon, vil de ha gode muligheter til lønnsomhet.

Mer storfekjøtt

Han har et særlig ønske om å øke produksjonen av storfekjøtt. I år importerer Norge rundt 16.000 tonn storfekjøtt.

– Jeg ønsker sterkt en dugnad for å øke produksjonen av storfekjøtt. Den vil ikke minst komme Distriktsjordbruket til gode, sier Dale.

– Vi legger til rette for at bøndene kan øke produksjonen på gården. Flatbygdene bør produsere korn og grønnsaker, mens distriktsjordbruket bør satse på dusdyrproduksjon, sier landbruksministeren. Foto: Richard Nergaard