Skulle tro å våkne opp til 30 cm tung marssnø ville gi hageentusiast Maria Berg Hestad panikk, men det tok hun med stor ro. Snøen isolerer og gir god vanning.

Vi hadde avtale med Maria onsdag i forrige uke, og var litt i villrede når vi våknet opp til 30 cm nysnø, kan vi lage hagereportasje i dag da..?

I Birkelandsvegen møter vi imidlertid Maria i full sving i drivhuset.

– Jeg satser på hardføre planter som har klart seg i norsk klima i lang tid. De har sjøl bestemt seg for å spire og gro, og da klarer de seg nok gjennom plutselige værforandringer, slik som nå med snøen som plutselig var her over natta. Men når vi har lange kuldeperioder legger jeg fiberduk over som ekstra beskyttelse, forteller Maria.

Under snøen

Det er ikke bare inne i drivhuset Maria Berg Hestad forbereder sommerens avlinger.

– Mange tror en må vente til snøen er borte og det er blitt varmere i været før man sår – men da henger du allerede litt bakpå. Jeg har sådd gulrot og spinat ute i pallekarmer med plastlokk over. Frøene ligger godt i den kalde jorda og spirer når de er klare for det, sier Maria.

– Den norske avlingssesongen er mye lengre enn vi tror. Jeg satser på tre høstinger av mange sorter. Kunsten er å ikke så så mye om gangen, men heller i flere runder.

Start i det små, med enkle midler

Maria har en stor grønnsakhage, hele 300 kvadratmeter. Hun har lagt ned mye arbeid og har stor glede av sine avlinger.

– Det er ikke så mye som skal til. Du trenger ikke kjøpe all verdens utstyr for å dyrke fram egne grønnsaker. Legg lista ut fra interesse og plass. Som med mye annet er det lurt å starte i det små, sier Maria.

Kalddrivhus

Maria har investert i et kalddrivhus (drivhus uten oppvarming). Der inne sår hun hele året rundt, salat og urter fra i fjor er fortsatt grønne og fine på bakken.

Har du ikke plass eller lyst til å satse så stort, forteller Maria om en enklere, og billigere variant.

– Plastdunker med lokk som folk flest har stående i boden med vinterklær eller julepynt er ideelle minidrivhus. Jeg har sådd gulrøtter i melkekartonger som står ute i plastdunk med lokk over, godt beskyttet fra vær og vind – og snegler.

Varmebenk

Inne i kalddrivhuset har Maria snekret en stor kasse som er fylt med ulike organiske materialer, blant annet rommer den et kubikk med hestemøkk. På toppen ligger ti cm med jord. Prosessen som foregår under jorda frigir mye varme som skaper ideelle vekstvilkår for vinterdyrking.

– Her har jeg sådd 14 forskjellige sorter, av hurtigvoksende vekster som salat, ruccola, reddik, karse, nepe, spinat.

Veksttunnel

– Plasttunnelen er gull verdt. Så enkel og grei – har du plass i hagen, må du bestille en slik på nett, den kostet bare 1500 kroner og settes opp rett på graset, forteller Maria entusiastisk.

Inne i tunnelen sår Maria tre rader med reddik rett ned i bakken. Reddiker har kort produksjonstid og er ferdige i god tid før tomatene skal overta plassen i mai.

– Det blir spennende, en ny sort reddik for meg, sier Maria og rufser til jorda før hun spar på med snø fra utsida.

– Sorten heter «Radish de 18 jours» og skal være klar til å spise om 18 dager. Mulig jeg må vente litt ekstra, årstida tatt i betraktning.

Mange har prøvd å dyrke reddik og kanskje ikke fått det helt til.

– Reddiken er ikke så lett å få til den. Planten krever svært mye vann og skal bare såes vår og høst. Midt på sommeren er det for lyst, reddikplanten blomstrer og får en bitter smak, sier Maria.

Ikke alt trenger jord

Maria øser ut med sin kunnskap og erfaringer. Hun holder i vår foredrag rundt om i hagelagene i fylket.

– Mange lar seg fascinere når jeg forteller om potetdyrking uten jord, forteller Maria.

– Du trenger ikke jord for å dyrke potet. Dekk til området du vil dyrke poteter på med et tjukt lag med aviser. Så fyller du godt på med tang, lauv, gras og annet organisk materiale. Sett gropotetene ned i dette, og dekk til med mer organisk materiale. Potetene vil bryte ned det organiske materialet og gro røttene sine ned under avispapiret. Om noen måneder har du de beste potetene – og hvem har sagt at vi må vente til september for å plukke de? De minste potetene betaler vi jo ekstra for i butikken, sier Maria.