Molde: Ifølge Langøy kom nyheten om at Hallgeir Gammelsæter gir seg til sommeren, etter fire år i rektorstolen, overraskende på henne.
– Han har jo nevnt det tidligere, men for meg var det uventet at det kom nå, sier Langøy. Styret hadde møte torsdag i forrige uke. Da ble ikke rektoravgangen nevnt. Gammelsæter slapp nyheten om at han skal trekke seg i sin kommentarspalte på Panorama.no, høgskolens uavhengige nettavis.
Til Panorama forteller han at hovedgrunnen til at han trekker seg er at han nå ønsker å konsentrere seg mer om fag.
– Det har vært en prosess for meg, og jeg har gradvis jobbet meg fram til en beslutning jeg er trygg på. Tvilsprosessen var over i helga, på søndag, sier Gammelsæter til Panorama.
Nyheten om at rektor gir seg skapte ifølge Gerd Marit Langøy litt ulike reaksjoner ved høgskolen tirsdag.
– Jeg har ikke oppfattet at det har utløst de voldsomme diskusjonene. Men klart det snakkes om. Det er jo en stor nyhet her, da, sier Langøy.
– Hva tenker du sjøl om at han vil gi seg?
– Jeg synes det var uventet. Vi har hatt et godt samarbeid, men jeg vet jo også at han har saknet å jobbe mer med faget sitt. Det har han sagt til meg av og til, sier Langøy.
Vil ha høring
Langøy legger ikke skjul på at hun hadde ønsket velkommen en diskusjon om en ny rektor nå skal velges eller ansettes. Men svaret fra juristene i Kunnskapsdepartementet var klart: for den inneværende rektorperioden – altså de to neste åra – er man låst til en valgordning og kan ikke ansette.
– Universitets- og høgskoleloven gir oss jo disse to mulighetene. Før var valgt rektor det mest vanlige. I dag er normalordningen en tilsatt rektor. Dette er opp til styret å bestemme, sier Langøy. Ved neste korsveg ønsker hun at styret gjør en vurdering av dette.
– I tillegg bør vi ta en høringsrunde på det, høre hva fagforeningene, de ansatte og gjerne også studentene mener, sier Langøy.
– Hvilke fordeler og ulemper ser du ved modellene?
– Det er fordeler og ulemper ved begge. En valgt rektor har kanskje en større legitimitet i fagmiljøet – blant de ansatte og studentene. Samtidig er da rektor også styrets leder, og altså arbeidende styreleder. Det gir vedkommende en betydelig maktposisjon. Mens hvis du tilsetter rektor da sitter ikke vedkommende i styret, men har det faglige og administrative ansvaret for hele høgskolen. Styrelederen er da en ekstern som oppnevnes av kunnskapsdepartementet. Denne kan da fungere både som et korrektiv og en støtte til for den daglige ledelsen. Ha et annet perspektiv – og se ting litt mer utenfra.
– Og du er mest for å ansette?
– Personlig mener jeg at ansatt rektor og ekstern styreleder vil være en god løsning, men det er altså opp til høgskolestyret å bestemme, sier Langøy.
Heftig debatt
Ved Høgskolen har det pågått en heftig strukturdebatt med ulike alternativ for om man skal slå seg sammen med noen og eventuelt hvem skolen bør slå seg sammen med. Både NTNU i Trondheim, Handelshøyskolen i Bergen har vært diskutert. Samt ulike løsninger med andre høgskoler. Nå sist Høgskolen i Volda. På høgskolestyret i november truet Gammelsæter med å trekke seg dersom styret gikk inn for direktørens innstilling om tilnærming mot NTNU. Overfor Panorama avviser Gammelsæter imidlertid at hans avgjørelse om å trekke seg har noe med strukturdebatten å gjøre.
– Jeg går ikke av på grunn av en sak, sier han.
Gerd Marit Langøy ønsker ikke å kommentere hvorvidt hun mener det i lys av all turbulensen som har vært ved høgskolen nå kan være sunt med et rektorskifte.
– Det vil jeg ikke mene noe om, sier hun.
