De siste dagene har den ene kommunen etter den andre lagt fram regnskapene for fjoråret. De aller fleste har overrumplet innbyggerne sine med solide beløp i overskudd. Ingen annen kommunen i vår region kan konkurrere med Aukra kommunes overskudd på 142 millioner kroner for 2016, men både Rauma, Fræna, Nesset og Molde kan vise fram overskudd i regnskapet.
Hvordan var det mulig for kommunene å vise fram store overskudd i et år der debatten i kommunestyrene stort sett har handlet om å vise nøkternhet og kutte i driften?
Ifølge kommunene sjøl er en stor del av forklaringen at skatteinntektene ble høyere enn man hadde trodd. Hvordan skatten vi betaler, fordeles mellom staten, fylkeskommunen og kommunen finnes det modeller å beregne ut fra.
Noen år fører denne fordelingsnøkkelen til at kommunene får en mindre andel av skatteinntektene, andre år, som i 2016, ble et år der kommunene fikk mer skatteinntekter enn de hadde håpet på. 2016 ble et år med stang inn for kommunenes økonomi.
For den enkelte kommune har det stor betydning når regnskapet viser overskudd. Rauma kommune vil bruke overskuddet til å betale ned på gamle underskudd og komme seg ut av Robek-lista – ei liste der kommunen må ha Fylkesmannens godkjenning for å ta opp lån eller påta seg garantiansvar.
Fræna kan legge seg opp 13,6 millioner kroner til disposisjonsfondet, som er kommunens buffer til å ta uforutsette utgifter. Aukra har godt med penger til å betale ned lånene sine i rekordfart.
Det som blir vanskelig for kommunepolitikerne er å forklare innbyggerne er at millioner i pluss i 2016 ikke kan drysses ut til å øke de løpende driftsutgiftene i år. Men vi forstår presset mot politikerne om å bruke mer penger på for eksempel barn og unge i skolen når det finnes millioner av kroner til overs etter 2016. Bare spør foreldrene til elevene i grunnskolen i Molde.
Kommunenes handlefrihet er uansett større når regnskapet går i pluss enn når det ender med minus og bunnskrapt kasse.