I dag kjører ca 6000 biler i døgnet forbi trafikkmålepunktet på Lønset. Når sjukehuset står ferdig, regner man med at 9000 biler vil trafikkere strekningen Lønset - Hjelset hver dag. Nå har Statens vegvesen planene klare for hvordan vegen kan gå denne strekningen i framtida. Målet er å få den nye vegen inn på Nasjonal transportplan så fort som mulig. Prislappen er litt over 1,3 milliarder kroner for den 9,2 km lange vegen.

Animasjoner

Statens vegvesen har fått laget animasjonsvideoer som viser hvor vegen er planlagt. Øverst i artikkelen kan du se nyvegen fra fugleperspektiv. Her kan du se hvordan det vil ta seg ut fra bilen når du kjører østover eller vestover strekningen.

- Vi har hatt informasjonsmøte på Hjelset med 60-70 frammøtte, og vi har hatt en veldig godt besøkt kontordag. Fristen for å komme med merknader er 2. februar, sier planprosjektleder Ivar-Ole Mittet i Statens vegvesen til Rbnett.

Konsekvenser

På folkemøtet gikk vegvesenet gjennom konsekvensene med den nye vegen høgere opp i terrenget.

- Det angår jo en del grunneiere, og de er opptatt av hva som må innløses, private brønner og vegforbindelse til sine områder. Vi har også bønder som har næringsinteresser, sier Mittet.

Den nye vegen skal i utgangspunktet ha fartsgrense på 90 km/t det meste av vegen, med 80-grense gjennom krysset ved Hjelset. Her skal vegen knyttes sammen med vegen over Fursetfjellet.

Høgere fart

– Vi har imidlertid utformet vegen med tanke på en mulig 100-grense, sier Ivar-Ole Mittet.

– Måten vi har prosjekt vegen og sideterrengets utforming tilsier at dette kan bli mulig.  I dag har nesten hele strekningen nedsatt fartsgrense. Den varierer stort sett mellom 50, 60, og 70-grense. Årsaken er ca. 90 avkjørsler med dårlig sikt, samt alt det som skjer tett opp mot vegen.  Ny veg begrunnes også i at vegen har smalere vegbredde enn det som trengs for å merke opp gul stripe.

Den nye avkjørselsfrie vegen med forbikjøringsfelt er tegnet med midtdeler der vegbredden varierer mellom 12,5 m og 17 m.

– Syklister kan bruke dagens trasé som vil få ca en tiendel av dagens trafikk. Det legges også opp til gode løsninger for gående og syklister i overgangene ved Lønset og på Hjelset, sier Ivar-Ole Mittet.

– Er det slik at de som holder til langs dagens trasé ser bare fordeler, mens de som eier gård og grunn langs den nye traseen ser problemene?

– Den nye løsningen vil helt klart gi klart flest positive endringer. Det ser vi både på trafikksikkerhet, på støynivå og framkommelighet. Dagens E39 mangler tilfredsstillende tilbud til gående og syklende, og trafikkmengden med en tungtrafikkandel på 14 prosent er en utfordrende situasjon for de som bor tett inn til vegen.  Men selv om vi nå flytter vegen vekk fra mesteparten av bebyggelsen og tettstedet Hjelset er det  dessverre slik at noen nye som får hus så nære den nye vegen at vi må inn og løse dem ut. Hvilke hus som blir innløst fastsettes i  reguleringsplanen. Og selv om vi prøver å unngå negative virkninger for jordbruket så kan vi ikke underslå at den nye europavegen medfører negative virkninger. Særlig gjelder dette strekningen Mork-Hjelset. Men kravet om at den nye europavegen må kobles opp mot det nye sjukehuset, låser trasévalget de tre siste kilometerne fram til Hjelset.

Nå gjenstår det å behandle innkomne merknader, og deretter er det opp til politikerne i Molde å vedta reguleringsplanen etter at Statens vegvesen har tatt seg av den planmessige, juridiske og tekniske prosjekteringen.

– Dersom alt går som vi håper på, vil vi få vedtatt planen før sommerferien. Nasjonal transportplan legges fram i mars, og da vet man mer om nå det kan komme penger til ny veg. Når finansieringen er på plass, kan man starte med grunnerverv og byggeprosjektering.