Sluttavtalen med den tidligere rådmannen i Sandøy ble først holdt hemmelig, i strid med offentlighetsloven. I intervju med avisa Nordre om saka, sa ordfører Oddvar Myklebust at han «gir blaffen i lova».
Gikk på dagen - får 1,3 millioner
«Forfriskende utilslørt». Det skriver redaktør Ole Petter Pedersen i Kommunal Rapport om utsagnet fra Myklebust i sin Ukas kommentar. Den tar for seg hemmelighold i norske kommuner, med Sandøy som ferskeste eksempel.
Respektlaust av Sandøy-ordføraren
– Eg vart fyrt opp og tenkte meg ikkje godt nok om
– Ville imponert Erasmus Montanus
Redaktør i Kommunal Rapport, Ole Petter Pedersen, skriver dette:
«Ordførerens uttalte holdning er ikke uvanlig, men han uttalte seg forfriskende utilslørt. Mange forsøker å holde slike oppfatninger skjult bak fyndord om åpenhet når de skal forklare hvorfor det er nødvendig å holde offentlig informasjon skjult fra velgerne – kommunens eiere. Et favorittargument hos flere er at selve den politiske debatten blir «åpnere» når den går bak lukkete dører. Erasmus Montanus ville vært imponert.»
Han tar ikke stilling til om rådmannen i Sandøy burde gått eller ikke, men ser på hvordan en kommune håndterer en slik situasjon. Og der er altså Sandøy ikke alene om et misforstått hemmelighold, påpeker Pedersen.
«Kunnskapsmangelen er ... ikke spesiell for Sandøy», skriver han, og peker på tilsvarende situasjon i Berg kommune.
– Kan ikke ordnes med SMS
Begrunnelsen er at rådmannen ansettes av kommunestyret, og dermed også må avsettes av kommunestyret.
«Dette er ikke noe en ordfører for eksempel kan organisere via sms eller telefonsamtaler med gruppelederne i kommunestyret i all hemmelighet. Ordføreren må faktisk innkalle til et kommunestyremøte med en saksliste. Her synder flere. Avganger avtales gjerne mellom noen få impliserte parter, i full hemmelighet. Kommunens framtid settes på spill i kulissene – gjerne før hele kommunestyret aner noe som helst», skriver Pedersen.
Og:
«Selvsagt er det ubehagelig at offentligheten får vite om at politikerne vil kvitte seg med rådmannen, men det er faktisk en forutsetning for et fungerende demokrati.»
«Ikke taushetsplikt»
Tilsvarende saker dukker opp i Kommune-Norge med ujevne mellomrom. Men loven er klar, påpeker redaktøren i Kommunal Rapport – som for øvrig var redaktør i Driva fra 2008 til 2010. Han viser til Justisdepartementets tolkning fra mai 2009, andre avsnitt:
«Opplysninger i en slik avtale om økonomiske forpliktelser for partene, herunder om betaling av økonomisk kompensasjon, er ikke i seg selv å anse som «personlige forhold» i forvaltningslovens forstand, og således heller ikke underlagt taushetsplikt».
– Det var nettopp «personlige forhold» Sandøy argumenterte med for å holde avtalen hemmelig overfor lokalmediene, skriver Pedersen.
– Kampen slett ikke over
Han konkluderer med at kampen for åpenhet i forvaltningen slett ikke er over, «selv på de områdene hvor innsynet faktisk er selvsagt.»