Det mangler ikke ønsker om nye riksvegprosjekt i Møre og Romsdal. Men felles for dem som står på ønskelista: Det er ikke bevilget penger til å sette i gang.
10 år uten store prosjekt?
– Vi har ingen riksvegprosjekt på gang i Møre og Romsdal de neste ti åra. Et lite vegstykke mellom Tingvoll og Meisingset på riksveg 70 er det eneste. Møre og Romsdal har fått forferdelig dårlig uttelling i fagetatenes innspill til Nasjonal Transportplan for åra 2018–2029. Både i forhold til folketallet og i lys av at Møre og Romsdal er landets nest største eksportfylke er det helt urimelig at vi ikke får noen av våre store riksvegprosjekt prioritert, sier Kristin Sørheim til Romsdals Budstikke.
Urimelig fordeling
Møre og Romsdal har cirka 5 prosent av folketallet i Norge, men er foreslått å få knapt 4 prosent av samferdselsinvesteringene.
Sørheim er leder for samferdselsutvalget i fylket. Hun er fornøyd med at fylket står samlet bak prioriteringene av nye riksvegprosjekt. Men skal Møre og Romsdal få sine prosjekt finansiert, må det jobbes godt politisk på Stortinget.
– Politikerne på Mørebenken har en stor oppgave foran seg, mener Sørheim.
Tipper rekkefølgen
– Hvis du skal tippe hvilke tre vegprosjekt som ligger nærmest å bli finansiert og satt i gang, hvilke tror du på?
– Skal jeg tippe prioritering, vil det se slik ut: 1. Europaveg 39 mellom Betna og Stormyra. Kostnaden er på cirka 2,2 milliarder kroner. 2. Europaveg 136 gjennom Romsdalen. Kostnaden er mellom 1,5 og 2 milliarder kroner. 3. Møreaksen. Der håper jeg det blir gitt klarsignal til oppstart i løpet av vegplanperioden, altså før 2029.
Prislappen øker
Kristin Sørheim er bekymret for kostnadene ved å bygge ferjefri E39.
– Vi ser at kostnadene for ferjefri E39 stiger voldsomt. Det er ikke spesielt på de tre fjordkryssingsprosjektene i Møre og Romsdal; altså Møreaksen, kryssingen av Halsafjorden og Hafast på Sunnmøre, at kostnadene har steget kraftig. Kostnadsøkningen er større lenger sør på Vestlandet. Hvis Stortinget synes kostnadene blir for høge, kan det hende de skubber vegbyggingen ut i tid. Signal jeg har oppfattet, kan tyde på at noen er skeptisk til kostnadene, sier Sørheim.
Hun viser til at på flere strekninger gjenstår det å bestemme hvor vegen skal gå mellom fjordkryssingene.
– Alt kommer an på om Stortinget holder fast på ambisjonene om å bygge ferjefri E39 i løpet av 20 år, legger hun til.
Vil komme i gang
– Dersom ferjefri E39 skulle bli skjøvet ut i tid, vil det gi rom for andre vegprosjekt her i fylket?
– På kort sikt kan det åpne for andre vegprosjekt. Men vi skal huske på at halvparten av regjeringens samferdselssatsing vil gå til jernbane og da særlig rundt de store byene. Alle riksvegprosjekt i landet konkurrerer i bunn og grunn mot hverandre. Behandlinga av Nasjonal Transportplan i Stortinget til våren vil avgjøre mye. Jeg ønsker at vi kunne fått kommet i gang med E39 Betna-Stormyra, E136 gjennom Romsdal, og få inn på planen innfartsvegene til byene med oppstart i løpet av kommende 10-årsperiode, sier Kristin Sørheim.
– Svekker det vegprosjektene i Møre og Romsdal at deler av Nordmøre ønsker seg til Trøndelag?
– Jeg tror regjeringa og Stortinget ser at riksveger skal binde landet sammen, og at fylkesgrenser da blir uviktige.
Sørheim er også spent på om staten vil ta over noen av fylkesvegene og sikre penger til ferjedriften. Det gjelder blant annet riksveg 64 mellom Fræna og Åndalsnes, noe som kan sikre ferjetilbudet på sambandet Sølsnes-Åfarnes. Dette spørsmålet avgjøres også til våren når Nasjonal Transportplan behandles.
– Har Møre og Romsdal laget for lite rabalder for å få sin del av veginvesteringene?
– Jeg tror ikke det er rabalder som skal til. Til slutt blir det en politisk handel, eller hestehandel, på Stortinget om hvilke prosjekt som skal tas først og sist, sier Kristin Sørheim.
