Bjarte Jensen er foretaksverneombud i Helse Møre og Romsdal. Han har fått tilbakemeldinger på at frustrasjonen har bygget seg opp hos de ansatte i psykiatrien.

– Jeg har fått meldinger om spesielt stor slitasje på personalet. Det er de som er fast ansatte som har det tyngst, sier Jensen.

Han forklarer det med at de må ta et større ansvar når det er stor grad av innleie, gjerne av ufaglært eller uerfarent personale. Det blir en skjev fordeling av arbeidsoppgavene når det er begrenset med fast personale.

– Det kan gå i en periode, men når slitasjen blir så stor, så man kan ikke ha det slik lenge, sier Jensen.

Foretaksverneombud: Bjarte Jensen er opptatt av at man fort må finne en løsning. Foto: Helse MR

Planlagt ny organisasjon

Han håper derfor på snarlig effekt av de planlagte omorganiseringene som foretaket har jobbet med i år.

– Det er planlagt organisatoriske endringer som skal gi forbedring, det er en positiv start. Men vi er ikke i mål før vi har denne positive effekten også hos grasrota i foretaket, sier Jensen.

Han framholder poenget med å behandle pasientene på riktig nivå, som direktør Espen Remme også snakket mye om når han møtte de ansatte denne uka.

– Hvis vi får pasientene på riktig behandlingsnivå, kan vi kanskje slippe overbelegg på flere avdelinger. Vi tror at en god organisasjon er et viktig fundament for å få pasientene på riktig plass i systemet, og slik redusere overbelegg, sier verneombudet.

Han synes de ansatte på alle nivå har vært godt involvert i dette arbeidet med en ny og bedre organisasjon.

– Vi har utfordringer og visjoner i foretaket. Det blir ny organisering fra 1. januar, som forhåpentligvis kan hjelpe oss å løse problemene vi har, og gjøre det lettere å la visjonene bli virkelighet.

– Det er mange ekstremt dyktige medarbeidere, som vil bidra for bedre system og orden, for å få større grad av forutsigbarhet for pasientene og seg sjøl.

Har ikke hatt kontroll

Slik situasjonen har kommet fram i media den siste tida, kan en ikke si at foretaket har hatt full kontroll, vedgår Jensen.

– Det har vært et kontinuerlig arbeid for å få kontroll, men det kan se ut som foretaket har manglet noen redskaper for å få kontroll. Vi må håpe omorganisering vil hjelpe oss, og så må vi se hvor fort vi får effekt av tiltakene som blir satt i verk, sier han.

Hvor fort man får effekt, vil også være avgjørende for hvor mye mer ressurser som må tilføres psykiatrien.

I sakene om helseforetaket som har vært presentert blant annet i VG den siste tida, har det kommet fram flere ting som foretaket må gå gjennom. Hvordan meldinger om avvik har blitt håndtert er ett av elementene.

– Det har kommet fram både i Ålesund og på Hjelset at avvikssystemet ikke har fungert godt nok. Det er en kjempediger organisasjon, så det kan godt hende det fungerer godt noen plasser, og mindre godt andre steder, sier Jensen.

– I psykiatrien har kanskje ikke avvikene blitt sjekket ut på skikkelig vis. Det er slettes ikke optimalt, og jeg er også veldig opptatt av HMS-avvikene, som går på medarbeidernes sikkerhet, sier foretaksverneombudet.