Det viser målinger gjort av amerikanske National Snow and Ice Data Centre (NSIDC).
Med vinteren i anmarsj er det vanlig at havisen i Barentshavet begynner å fryse til igjen, men i år har det altså gått motsatt vei i det viktige havområdet nord for Norge. I det som normalt skal være en kald måned, krympet isen med 50.000 kvadratkilometer, et område på størrelse med Finnmark fylke.
Havisen i hele Arktis målte totalt 9,1 millioner kvadratkilometer i forrige måned, det minste gjennomsnittlige arealet i november siden satellittmålingene begynte på slutten av 1970-tallet.
– Det er helt vilt det som skjer der oppe. Det er ille, sier havforsker Jennifer Francis ved Rutgers University i USA.
– Får trolig uvanlig vær
2016 har vært et dårlig år for havisen i nord, og november er den sjuende måneden der det settes minimumsrekord.
Hovedårsaken til at isen minker, antas å være menneskeskapt global oppvarming. Temperaturen på kloden så langt i år er den høyeste som noen gang er målt, og fjorårets varmerekord blir høyst sannsynlig slått.
Tidligere er det påvist en sammenfall mellom isutviklingen i Barentshavet og ekstremvær lenger sør.
– Vi vil nesten helt sikkert oppleve uvanlige værhendelser denne vinteren, sier Francis.
Noen steder i Arktis var lufttemperaturen 10 grader høyere enn normalt i november, mens havtemperaturen var 4 grader over normalen. Det hindrer dannelsen av ny havis.
Ekstremt varmt på Svalbard
Arealet med sjøis i Arktis forrige måned var 800.000 kvadratkilometer mindre enn forrige minimumsrekord fra 2006. Forskjellen er et areal på størrelse med Norge og Sverige til sammen.
I fjordene på Svalbard pleier det å dannes is i begynnelsen av november. Men det skjedde ikke i år, påpeker NSIDC. Både temperaturer og nedbørsmengder på de norske øyene var «eksepsjonelt høye».
Én av årsakene var endringer i havstrømmer som bringer varmt og saltholdig vann inn i fjordene på Svalbard.
Også i Antarktis var det rekordlite sjøis i november. Her var utbredelsen 1 million kvadratkilometer mindre enn forrige rekord fra 1986.
Isbjørner
En studie som ble offentliggjort onsdag, bekrefter at den krympende havisen i Arktis er en trussel mot isbjørnene som lever der.
Det er 70 prosent risiko for at isbjørnbestanden vil bli redusert med mer enn 30 prosent i løpet av de neste 35 årene, ifølge studien. Perioden tilsvarer tre generasjoner for arten, som er klassifisert som «sårbar». Bestanden anslås i dag å bestå av rundt 16.000 dyr.
– Isbjørner er avhengige av havisen for de fleste aspekter av sitt livsløp, heter det i studien som er publisert i tidsskriftet «Biology Letters».
En av grunnene til at isen er viktig, er at bjørnene trenger den for å kunne jakte på sel. I åpen sjø klarer selene å svømme fra isbjørnene.