– Vi er glad for at kvotene blir større, men liker ikke begrunnelsen med at det skyldes «regnefeil». Vi burde fått erkjennelse på at dette er et resultat av de gytetoktene vi har gjennomført, sier reder Torfinn Gangstad (67).
Som leder av pelagisk dugnad var han sterkt delaktig i gytetoktene. Lave kvoter i mange år gjør at både fiskerne, industrien og nasjonen Norge har tapt store inntekter på grunn av havforskernes «regnefeil» og mindre kvoter enn naturlig var.
Innrømmelse
– Fiskerne har ment at det er langt mer sild i havet enn det havforskerne har sagt. Det har aldri vært så mye sild og makrell i havet som nå. Det er vi som sitter på kompetansen, mens kvoter fastsettes av folk som aldri har vært på havet, sier Gangstad.
Nå har fiskerne fått det de mener er en vag innrømmelse om at forskerne har tatt feil. Fiskere som er avhengig av å ha marked, en flåte og en landindustri. Det å ha stor variasjon i kvotene fra år til år blir veldig vanskelig.
Stor økning
Silda er sammen med makrellen og kolmule de kommersielt viktigste pelagiske bestandene. Det internasjonale havforskningsrådet (ICES) la nylig fram sine kvoteråd for 2017. Havforskerne anbefaler betydelige kvoteøkninger neste år.
Sild: Kvoten på havets sølv øker med 104 prosent fra i år, til 646.075 tonn. Siden toppåret 2010 med en kvote på 1,5 millioner tonn er den blitt kraftig redusert. Norge har en stor andel av silda, som er et viktig råstoff for industrien.
Makrell: Tilrår en økning på 22 prosent på kvoten neste år. Forskerne anslår bestanden til å være 4,6 millioner tonn og anbefaler et uttak på 944.302 tonn.
Kolmule: Bestanden har økt jevnt og trutt. Forskerne tror den ligger på 6,8 millioner tonn neste år, og anbefaler en kvote på 1,34 millioner tonn. Det er 73 prosent mer enn kvoterådet for 2016.
Store verdier
Gangstad ser for seg en pris på rundt sju kroner/kilo for silda. En kvote som nå blir gitt, gir en førstehåndsverdi på 4,5 milliarder kroner!
– Jeg engasjerte meg sterkt fra 2014, da vi ble forespeilet sterk reduksjon i sildefisket. Men forespeilet nulluttak i 2017. Det ville vært katastrofalt for fiskere og anlegg på land. Nå dobles kvotene.
På makrell
Gangstad har to båter, «Gangstad jr» er på feltet, «Gangstad» skal selges. Han har en tur igjen på makrellen, med seg har han to unggutter. Men han må vente, nå har makrellen trukket for langt vest til at det er noe for en småbåt.
– Det er ei utrolig flott rekruttering i fiskeriene i Midsund, mange unggutter som satser og som vi skal legge til rette for. Det er hinsides all fornuft å mene at dagens fiskere vil tømme havet, hva skal vi da leve av? Norge levde av fiskeri før oljen, det skal vi også etter at den gullalderen er over. Fiskeressursene skal forvaltes på en god måte, til glede også for nye generasjoner fiskere, sier Gangstad.
Han håper å være i gang med sildefisket over nyttår. Og at det er store mengder som trekker inn til gytefeltet langs Romsdalskysten en gang i februar.
